1 En sang, en salme av Asaf.

2 Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

3 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

4 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

5 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

6 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

8 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

9 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

10 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

11 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

12 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

13 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

14 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

15 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

16 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

17 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

18 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

19 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!

1 Dieve, netylėk! Dieve, nenurimk ir nebūk tylus!

2 Juk štai Tavo priešai triukšmauja, kelia galvas tie, kurie Tavęs nekenčia.

3 Prieš Tavo tautą jie rengia sąmokslą, tariasi prieš Tavo globotinius.

4 Jie sako: "Eikime, išnaikinkime juos, kad šios tautos nebebūtų ir Izraelio vardo niekas nebeminėtų".

5 Jie tariasi vieningai, susijungia prieš Tave;

6 Edomo ir Moabo stovyklos, izmaelitai ir hagarai,

7 Gebalas, Amonas ir Amalekas, Filistija kartu su Tyro gyventojais.

8 Su jais kartu asirai eina, Loto palikuonims teikia paramą.

9 Padaryk jiems kaip Midjanui, kaip Siserai ir Jabinui prie Kišono upelio;

10 jie prie En Doro sunaikinti buvo, tapo mėšlu žemei patręšti.

11 Padaryk jų kunigaikščius kaip Orebą ir Zeebą, kaip Zebachą bei Calmuną­visus jų vadus,

12 kurie sakė: "Pasiglemžkime Dievo žemes!"

13 Dieve, padaryk juos lyg sūkurio blaškomus lapus, lyg šiaudus prieš vėją.

14 Kaip ugnis sudegina mišką, kaip liepsna nudegina kalnus,

15 taip gainiok juos audromis, gąsdink vėtromis.

16 Viešpatie, sugėdink jų veidus, kad jie ieškotų Tavo vardo!

17 Tegul visada juos gėda ir išgąstis lydi ir gėdoje jie tepražūna.

18 Težino jie, kad Tas, kurio vardas Viešpats, visoje žemėje yra aukščiausias!