1 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.

2 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.

3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.}

4 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!

5 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.

6 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.

7 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.

8 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.

9 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.

1 Viešpatie, kiek daug yra mane varginančių, daug tų, kurie sukyla prieš mane.

2 Apie mane daugelis kalba: "Nėra jam pagalbos Dieve".

3 Bet Tu, Viešpatie, esi mano skydas ir mano šlovė. Tu pakeli mano galvą.

4 Aš Viešpaties garsiai šaukiausi, ir Jis išgirdo nuo savo šventojo kalno.

5 Aš atsiguliau ir užmigau, ir vėl pabudau, nes Viešpats mane palaikė.

6 Nebijosiu dešimčių tūkstančių žmonių, kurie sustoja aplinkui mane.

7 Viešpatie, kelkis, gelbėk mane, mano Dieve! Tu smogei mano priešams į žiauną, sutrupinai bedieviams dantis.

8 Viešpatyje yra išgelbėjimas! Palaimink savąją tautą!