Al la ĥorestro. De la Koraĥidoj. Por sopranuloj. Kanto.
1 Dio estas por ni rifuĝejo kaj forto,
Helpo en mizeroj, rapide trovata.
2 Tial ni ne timas, eĉ se pereus la tero
Kaj la montoj falus en la internon de la maroj.
3 Bruu, bolu Liaj akvoj,
Tremu la montoj de ilia fiera ondado. Sela.
4 Estas rivero, kies torentoj ĝojigas la urbon de Dio,
La sanktan loĝejon de la Plejaltulo.
5 Dio estas en ĝia mezo, ĝi ne ŝanceliĝos;
Dio ĝin helpas en frua mateno.
6 Ekbruis popoloj, ekŝanceliĝis regnoj;
Li sonigis Sian voĉon, kaj la tero fandiĝis.
7 La Eternulo Cebaot estas kun ni;
Nia defendo estas la Dio de Jakob. Sela.
8 Iru, rigardu la farojn de la Eternulo,
Kiu faris detruojn sur la tero,
9 Kiu ĉesigas militojn ĝis la fino de la tero,
Rompas pafarkon, rompas ponardegon,
Forbruligas veturilojn per fajro.
10 Cedu, kaj sciu, ke Mi estas Dio;
Mi estas glora inter la popoloj, Mi estas glora sur la tero.
11 La Eternulo Cebaot estas kun ni;
Nia defendo estas la Dio de Jakob. Sela.
1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot; {sannsynligvis en toneart} en sang. Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. 2 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, 3 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela. 4 En strøm(-)dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig. 5 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.
6 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
7 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. 8 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! 9 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild. 10 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden. 11 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.