1 Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig. 2 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste. 3 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela. 4 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke. 5 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år. 6 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker. 7 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde? 8 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt? 9 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela. 10 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
11 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
12 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde. 13 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud? 14 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene. 15 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela. 16 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv. 17 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit. 18 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv. 19 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. 20 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses’og Arons hånd.
Al Músico principal: para Jeduthún: Salmo de Asaph.
1 CON mi voz clamé á Dios,
A Dios clamé, y él me escuchará.
2 Al Señor busqué 77.2 Sal. 86.7.en el día de mi angustia:
Mi mal corría de noche y no cesaba:
Mi alma 77.2 Gn. 37.35.rehusaba consuelo.
3 Acordábame de Dios, y gritaba:
Quejábame, y 77.3 Sal. 142.3.desmayaba mi espíritu. (Selah.)
4 Tenías los párpados de mis ojos:
Estaba yo quebrantado, y no hablaba.
5 77.5 Dt. 32.7. Sal. 44.1 y 143.5. Consideraba los días desde el principio,
Los años de los siglos.
6 Acordábame de mis canciones 77.6 Job 35.10. Sal. 4.4 y 16.7.de noche;
Meditaba con mi corazón,
Y mi espíritu inquiría.
7 77.7 Sal. 74.1. ¿Desechará el Señor para siempre,
Y 77.7 Sal. 85.1.no volverá más á amar?
8 ¿Hase acabado para siempre su misericordia?
¿Hase acabado 77.8 Ro. 9.6.la palabra suya para generación y generación?
1 El recuerdo de lo pasado.
2 Maravillas de Dios con Israel.
9 ¿Ha olvidado Dios 77.9 Is. 49.15.el tener misericordia?
¿Ha encerrado con ira sus piedades? (Selah.)
10 Y dije: 77.10 Sal. 31.22. Jer. 10.19.Enfermedad mía es esta;
Traeré pues á la memoria los años de la diestra del Altísimo.
11 77.11 Sal. 143.5. Acordaréme de las obras de JAH:
Sí, haré yo memoria de tus maravillas antiguas.
12 Y meditaré en todas tus obras,
Y hablaré de tus hechos.
13 Oh Dios, 77.13 Sal. 73.17.en santidad es tu camino:
77.13 Ex. 15.11. ¿Qué Dios grande como el Dios nuestro?
14 Tú eres el Dios que hace maravillas:
Tú hiciste notoria en los pueblos tu fortaleza.
15 77.15 Ex. 6.6. Con tu brazo redimiste á tu pueblo,
A los hijos de Jacob 77.15 Sal. 81.5.y de José. (Selah.)
16 77.16 Ex. 14.21. Sal. 114.3. Hab. 3.10. Viéronte las aguas, oh Dios;
Viéronte las aguas, temieron;
Y temblaron los abismos.
17 Las nubes echaron inundaciones de aguas;
77.17 Sal. 68.33. Tronaron los cielos,
Y discurrieron tus 77.17 Hab. 3.11.rayos.
18 Anduvo en derredor el 77.18 Sal. 104.7.sonido de tus truenos;
77.18 Sal. 97.4. Los relámpagos alumbraron el mundo;
Estremecióse y tembló la tierra.
19 77.19 Hab. 3.15. En la mar fué tu camino,
Y tus sendas en las muchas aguas;
Y tus pisadas no fueron conocidas.
20 77.20 Ex. 14.19. Sal. 78.53. Condujiste á tu pueblo 77.20 Is. 63.11,12.como ovejas,
Por mano de Moisés y de Aarón.