1 En læresalme av Etan, esrahitten. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. 2 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet. 3 Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener: 4 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
5 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner, 7 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham? 8 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig. 9 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig. 10 Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. 11 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det(-)du har grunnfestet dem; 12 nord og syd(-)du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn. 13 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd. 14 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 Salig er det folk som kjenner til jubel; {nemlig over Herren, sin konge} Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre.
16 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet. 17 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn. 18 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Dengang talte du i et syn til dine fromme {Guds folk.} og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket.
20 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje. 21 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke. 22 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham. 23 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham. 24 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies. 25 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene. 26 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. 27 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden. 28 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham. 29 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager. 30 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud, 31 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger, 32 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager. 33 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte; 34 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber. 35 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: 36 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. 37 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
38 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet. 40 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus. 41 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer. 42 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender. 43 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden. 44 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet. 45 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela. 46 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild? 47 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn! 48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela. 49 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet? 50 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød, 51 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! 52 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
Masquil de 89 1 R. 4.31. 1 Cr. 2.6.Ethán Ezrahita.
1 LAS 89.1 Sal. 101.1. Is. 55.3.misericordias de Jehová cantaré perpetuamente;
En generación y generación haré notoria tu verdad con mi boca.
2 Porque dije: Para siempre será edificada misericordia;
En los mismos cielos apoyarás tu verdad.
3 Hice alianza con mi escogido;
89.3 2 S. 7.8-16. 1 Cr. 17.7-14. Juré á David mi siervo, diciendo:
4 Para siempre confirmaré tu simiente,
Y edificaré tu trono por todas 89.4 Lc. 1.32,33.las generaciones. (Selah.)
5 Y 89.5 Sal. 50.6.celebrarán los cielos tu maravilla, oh Jehová;
Tu verdad también en la congregación de 89.5 Job 5.1.los santos.
6 Porque ¿quién en los cielos se igualará con Jehová?
¿Quién será semejante á Jehová entre 89.6 Sal. 29.1.los hijos de los potentados?
7 Dios terrible en la grande congregación de los santos,
Y formidable sobre todos cuantos están alrededor suyo.
8 Oh Jehová, Dios de los ejércitos,
89.8 Ex. 15.11. Sal. 35.10. ¿Quién como tú? Poderoso eres, Jehová,
Y tu verdad está en torno de ti.
9 89.9 Sal. 65.7. Tú tienes dominio sobre la bravura de la mar:
Cuando se levantan sus ondas, tú las sosiegas.
10 89.10 Ex. 14.26-28. Sal. 87.4. Tú quebrantaste á Rahab como á un muerto:
Con el brazo de tu fortaleza esparciste á tus enemigos.
11 89.11 Sal. 24.1. Tuyos los cielos, tuya también la tierra:
El mundo y su plenitud, tú lo 89.11 Sal. 104.5.fundaste.
12 Al aquilón y al austro tú los criaste:
89.12 Jos. 19.12. Tabor y 89.12 Dt. 3.9.Hermón cantarán en tu nombre.
13 Tuyo el brazo con valentía;
Fuerte es tu mano, ensalzada tu diestra.
14 89.14 Sal. 97.2. Justicia y juicio son el asiento de tu trono:
89.14 Sal. 85.10. Misericordia y verdad van delante de tu rostro.
15 Bienaventurado 89.15 Lv. 23.24.el pueblo que sabe aclamarte:
Andarán, oh Jehová, á la luz de tu rostro.
16 En tu nombre se alegrarán todo el día;
Y en tu justicia serán ensalzados.
17 Porque tú eres la gloria de su fortaleza;
Y por tu buena voluntad ensalzarás 89.17 1 S. 2.1.nuestro cuerno.
18 Porque Jehová es nuestro escudo;
Y nuestro rey es 89.18 Sal. 71.22.el Santo de Israel.
19 89.19 2 S. 7.17. Entonces hablaste en visión á tu santo,
Y dijiste: Yo he 89.19 Sal. 21.5.puesto el socorro sobre 89.19 2 S. 17.10.valiente;
He ensalzado un escogido de mi pueblo.
20 89.20 1 S. 16.12,13. Hch. 13.22. Hallé á David mi siervo;
Ungílo con el aceite de mi santidad.
21 Mi mano será firme con él,
Mi brazo también lo fortificará.
22 89.22 2 S. 7.10. No lo avasallará enemigo,
Ni hijo de iniquidad lo quebrantará.
23 Mas yo quebrantaré delante de él á sus enemigos,
Y heriré á sus aborrecedores.
1 Invocación del pacto
2 en tiempos de calamidad.
24 Y mi verdad y mi misericordia serán con él;
Y en mi nombre será 89.24 ver. 17ensalzado su cuerno.
25 89.25 Sal. 72.8. Asimismo pondré su mano en la mar,
Y en los ríos su diestra.
26 El me llamará: 89.26 2 S. 7.14.Mi padre eres tú,
Mi Dios, y la roca de mi salud.
27 Yo también le pondré 89.27 Sal. 2.7. Col. 1.15,18.por primogénito,
Alto 89.27 Nm. 24.7.sobre los reyes de la tierra.
28 Para siempre le conservaré mi misericordia;
Y mi alianza será firme con él.
29 Y pondré su simiente para siempre,
Y su trono 89.29 Dt. 11.21.como los días de los cielos.
30 89.30 2 S. 7.14. Si dejaren sus hijos mi ley,
Y no anduvieren en mis juicios;
31 Si profanaren mis estatutos,
Y no guardaren mis mandamientos;
32 Entonces visitaré con vara su rebelión,
Y con azotes sus iniquidades.
33 Mas no quitaré de él mi misericordia,
Ni falsearé mi verdad.
34 No olvidaré mi pacto,
Ni mudaré lo que ha salido de mis labios.
35 Una vez he jurado 89.35 Sal. 60.6. Am. 4.2.por mi santidad,
Que no mentiré á David.
36 Su simiente será para siempre,
Y su trono 89.36 Sal. 72.5.como el sol delante de mí.
37 Como la luna será firme para siempre,
Y como un 89.37 Job 16.19.testigo fiel en el cielo. (Selah.)
38 Mas tú 89.38 Hasta ver. 45, Sal. 44.9-22.desechaste y menospreciaste á tu ungido;
Y te has airado con él.
39 Rompiste el pacto de tu siervo;
89.39 Sal. 74.7. Lm. 5.16. Has profanado su corona hasta la tierra.
40 89.40 Sal. 80.12. Aportillaste todos sus vallados;
Has quebrantado sus fortalezas.
41 Menoscabáronle todos los que pasaron por el camino:
89.41 Sal. 44.13. Es oprobio á sus vecinos.
42 Has ensalzado la diestra de sus enemigos;
Has alegrado á todos sus adversarios.
43 Embotaste asimismo el filo de su espada,
Y no lo levantaste en la batalla.
44 Hiciste cesar su brillo,
Y echaste su trono por tierra.
45 89.45 Sal. 102.23. Has acortado los días de su juventud;
Hasle cubierto de afrenta. (Selah.)
46 89.46 Sal. 13.1. Hab. 1.2. ¿Hasta cuándo, oh Jehová? ¿te esconderás para siempre?
¿Arderá tu ira como el fuego?
47 89.47 Job 7.7 y 10.9. Sal. 39.5. Acuérdate de cuán corto sea mi tiempo:
¿Por qué habrás criado en vano á todos los hijos del hombre?
48 ¿Qué hombre vivirá y no verá muerte?
¿Librarás su vida del poder del sepulcro? (Selah.)
49 Señor, ¿dónde están tus antiguas misericordias,
89.49 ver. 3 . 2 S. 7.15.Que juraste á David por tu verdad?
50 Señor, 89.50 Sal. 74.18,22.acuérdate del oprobio de tus siervos;
Oprobio que llevo yo 89.50 Sal. 79.12.en mi seno de muchos pueblos.
51 Porque tus enemigos, oh Jehová, han deshonrado,
Porque tus enemigos han deshonrado 89.51 Sal. 17.11.los pasos de tu ungido.
52 89.52 Sal. 41.13. Bendito Jehová para siempre.
Amén, y Amén.