1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. 2 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød. 3 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser. 4 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel. 5 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
6 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
7 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder. 8 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel. 9 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til. 10 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. 11 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. 12 ¥demarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. 13 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
Al Músico principal: Salmo: Cántico de David.
1 A TI es plácida la alabanza en Sión, oh Dios:
Y á ti se pagarán los votos.
2 Tú oyes la oración:
65.2 Sal. 86.9. Is. 66.23. A ti vendrá toda carne.
1 Acciones de gracias por
2 los beneficios de Dios.
3 Palabras de iniquidades me sobrepujaron:
Mas nuestras rebeliones 65.3 Sal. 51.2. Is. 6.7. He. 9.14. 1 Jn. 1.7,9.tú las perdonarás.
4 65.4 Sal. 33.12. Dichoso el que 65.4 Sal. 4.3.tú escogieres, é hicieres llegar á ti,
65.4 Sal. 27.4. Para que habite en tus atrios:
65.4 Sal. 36.8. Seremos saciados del bien de tu casa,
De tu santo templo.
5 Con tremendas cosas, en justicia, nos responderás tú,
Oh Dios de nuestra salud,
Esperanza de 65.5 Sal. 22.27.todos los términos de la tierra,
Y de los más remotos confines de la mar.
6 Tú, el que afirma los montes con su potencia,
Ceñido de valentía:
7 65.7 Sal. 89.9. Mt. 8.26. El que amansa el estruendo de los mares, el estruendo de sus ondas,
65.7 Sal. 76.10. Y el alboroto de las gentes.
8 Por tanto los habitadores de los fines de la tierra temen de tus maravillas.
Tú haces alegrar las salidas de la mañana y de la tarde.
9 65.9 Dt. 11.12. Visitas la tierra, y 65.9 Sal. 68.9,10. Jer. 5.24.la riegas:
En gran manera la enriqueces
65.9 Sal. 46.4. Con el río de Dios, lleno de aguas:
Preparas el grano de ellos, cuando así la dispones.
10 Haces se empapen sus surcos,
Haces descender sus canales:
Ablándasla con lluvias,
Bendices sus renuevos.
11 Tú coronas el año de tus bienes;
Y tus nubes destilan grosura.
12 Destilan sobre las 65.12 Jer. 9.10.estancias del desierto;
Y los collados se ciñen de alegría.
13 Vístense los llanos de manadas,
Y 65.13 Is. 55.12.los valles se cubren de grano:
Dan voces de júbilo, y aun cantan.