Pular para o conteúdo
Publicidade

Salmos 102

RV

1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! 2 Skjul ikke ditt åsyn for mig den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! den dag jeg roper, skynd dig å svare mig! 3 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand. 4 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød. 5 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt. 6 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen øde steder. 7 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl taket. 8 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig. 9 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt 10 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort. 11 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

12 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.

13 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet. 14 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv. 15 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. 16 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet. 17 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn. 18 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren. 19 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden 20 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn, 21 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem, 22 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.

23 Han har bøiet min kraft veien, han har forkortet mine dager.

24 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt. 25 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning. 26 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes, 27 men du er den samme, og dine år får ingen ende. 28 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

Oración del pobre, cuando estuviere angustiado, y delante de Jehová derramare su lamento.

1 JEHOVÁ, oye mi oración,

Y venga mi clamor á ti.

2 102.2 Sal. 27.9. No escondas de tu rostro: en el día de mi angustia

102.2 Sal. 86.1. Inclina á tu oído;

El día que te invocare, apresúrate á responderme.

3 102.3 Stg. 4.14. Porque mis días se han consumido como humo;

Y 102.3 Job 30.30.mis huesos cual tizón están quemados.

4 Mi corazón fué herido, y 102.4 Sal. 37.2.secóse como la hierba;

Por lo cual 102.4 1 S. 1.7. 2 S. 12.17,21.me olvidé de comer mi pan.

5 Por la voz de mi gemido

Mis huesos se han pegado á mi carne.

6 Soy semejante al pelícano del desierto;

Soy como el buho de las soledades.

7 Velo, y soy

Como el pájaro solitario sobre el tejado.

8 Cada día me afrentan mis enemigos;

Los que se enfurecen contra , hanse contra conjurado.

9 Por lo que como la ceniza á manera de pan,

Y 102.9 Sal. 42.3 y 80.5.mi bebida mezclo con lloro,

10 A causa de tu enojo y de tu ira;

Pues me alzaste, y me has arrojado.

11 102.11 Job 14.2. Mis días son como la sombra que se va;

Y heme secado como la hierba.

12 Mas 102.12 Sal. 9.7., Jehová, permanecerás para siempre,

Y 102.12 Sal. 135.13.tu memoria para generación y generación.

13 levantándote, 102.13 Is. 60.10. Zac. 1.12.tendrás misericordia de Sión;

Porque el tiempo de tener misericordia de ella, porque 102.13 Is. 40.2.el plazo es llegado.

14 Porque tus siervos aman sus piedras,

Y del polvo de ella tienen compasión.

15 Entonces temerán las gentes el 102.15 1 R. 8.43.nombre de Jehová,

Y todos los reyes de la tierra tu gloria;

16 Por cuanto Jehová habrá edificado á Sión,

Y 102.16 Is. 60.2.en su gloria será visto;

17 102.17 Neh. 1.6,11. Habrá mirado á la oración de los solitarios,

Y no habrá desechado el ruego de ellos.

18 Escribirse 102.18 Ro. 15.4.ha esto para la generación venidera:

Y 102.18 Sal. 22.31. Is. 43.21.el pueblo que se criará, alabará á JAH.

19 Porque miró 102.19 Dt. 26.15. Sal. 14.2.de lo alto de su santuario;

Jehová miró de los cielos á la tierra,

20 102.20 Sal. 79.11. Para oir el gemido de los presos,

Para soltar á los sentenciados á muerte;

21 102.21 Sal. 22.22. Porque cuenten en Sión el nombre de Jehová,

Y su alabanza en Jerusalem,

22 Cuando los pueblos se congregaren en uno,

Y los reinos, para servir á Jehová.

1 "Bendice, alma mía,

2 á Jehová."

23 El afligió mi fuerza en el camino;

102.23 Job 21.21. Acortó mis días.

24 102.24 Is. 38.10. Dije: Dios mío, no me cortes en el medio de mis días:

102.24 Sal. 90.1,2. Por generación de generaciones son tus años.

25 102.25 He. 1.10-12. fundaste la tierra antiguamente,

Y los cielos son obra de tus manos.

26 102.26 Is. 34.4. Mt. 24.35. 2 P. 3.7,10,12. Ap. 20.11 y 21.1. Ellos perecerán, y 102.26 ver. 12permanecerás;

Y todos ellos como un vestido se envejecerán;

Como una ropa de vestir los mudarás, y serán mudados:

27 Mas 102.27 Mal. 3.6. He. 13.8.eres el mismo,

Y tus años no se acabarán.

28 102.28 Sal. 69.36. Los hijos de tus siervos habitarán,

102.28 Gn. 17.7. Y su simiente será afirmada delante de ti.

Veja também