愚顽世人必遭 神弃绝(诗14篇)
大卫的训诲诗,交给诗班长,调用"麻拉"。 1 愚顽人心里说:"没有 神。"
他们都是败坏,行了可憎的不义;
没有一个行善的。
2 神从天上察看世人,
要看看有明慧的没有,
有寻求 神的没有,
3 他们各人都偏离了正道,一同变成污秽;
没有行善的,连一个也没有。
4 作恶的都是无知的吗?
他们吞吃我的子民好象吃饭一样,
并不求告 神。
5 他们在无可惊惧的时候,必大大震惊;
因为 神把那些扎营攻击你的人的骨头击散了;
他们蒙羞受辱,因为 神弃绝了他们。
6 但愿以色列的救恩从锡安而出;
神给他子民带来复兴的时候" 神给他子民带来复兴的时候"或译:" 神把他被掳的子民带回来的时候",
雅各要快乐,以色列要欢喜。
1 Til sangmesteren; efter Mahalat; {betydningen uviss} en læresalme av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt. 2 Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud. 3 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én. 4 Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke. 5 Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem. 6 Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.