1 希西家王十四年, 亚述王西拿基立上来攻击犹大所有的坚固城, 并且把城攻取。
2 亚述王从拉吉差派拉伯沙基, 带领大军往耶路撒冷, 到希西家王那里去。他站在上池的水沟旁, 就是在往漂布地之大路上的时候,
3 希勒家的儿子管家以利亚敬、书记舍伯那和亚萨的儿子史官约亚, 都出来见他。
4 拉伯沙基对他们说: "你们去对希西家说: ‘亚述大王这样说: 你所倚靠的算得是什么倚靠呢?
5 我说: 你打仗所用的谋略和能力, 不过是虚话罢了。你到底倚靠谁, 以致你背叛我呢?
6 看哪! 你所倚靠的埃及, 是那压伤的芦苇杖; 人若倚靠它, 它就会插进他的手, 把手刺透。埃及王法老对所有倚靠他的人, 也是这样。
7 你若对我说: 我们倚靠耶和华我们的 神, 这 神所有的邱坛和祭坛岂不是都给希西家废去了, 他还对犹大和耶路撒冷的人说: 你们只要在这祭坛面前敬拜吗?
8 现在你可以与我的主人亚述王打赌: 我给你二千匹马, 看你这一方面能否派出足够骑马的人来。
9 若不能, 你怎能击退我主的臣仆中最小的军长呢?你竟倚靠埃及的战车和马兵吗?
10 现在, 我上来攻打这地, 要把这地毁灭, 岂没有耶和华的意思吗?耶和华曾对我说: 你要上去攻打这地, 把它毁灭。’"
11 以利亚敬、舍伯那和约亚对拉伯沙基说: "请你用亚兰语对你的仆人说话, 因为我们听得懂; 不要用犹大语对我们说话, 免得城墙上的人民听见。"
12 但拉伯沙基说: "我主差派我来, 只是对你和你的主说这些话吗?不也是对那些坐在城墙上, 要和你们一同吃自己的粪、喝自己的尿的人说吗?"
13 于是拉伯沙基站着, 用犹大语大声呼喊说: "你们要听亚述大王的话,
14 王这样说: ‘你们不要被希西家欺骗了, 因为他决不能拯救你们;
15 也不要给希西家说服你们倚靠耶和华, 说: 耶和华必定拯救我们, 这城也必不交在亚述王的手中。’
16 不要听希西家的话, 因为亚述王这样说: ‘你们要与我和好, 出来向我投降, 这样各人就可以吃自己葡萄树和无花果树的果子, 也可以喝自己井里的水;
17 等到我来的时候, 就会把你们领到一个与你们本地一样的地方; 就是一个有五谷和新酒的地方, 一个有粮食和葡萄园的地方。
18 你们要小心, 免得希西家怂恿你们说: 耶和华必拯救我们。列国的神有哪一位曾拯救自己的国土脱离亚述王的手呢?
19 哈马和亚珥拔的神在哪里呢?西法瓦音的神在哪里呢?他们曾拯救撒玛利亚脱离我的手吗?
20 这些国所有的神中, 有哪一位曾拯救自己的国土脱离我的手呢?难道耶和华能拯救耶路撒冷脱离我的手吗?’"
21 众人都默不作声, 一句话也没有回答他, 因为王的吩咐说: "不要回答他。"
22 于是希勒家的儿子管家以利亚敬、书记舍伯那和亚萨的儿子史官约亚, 都撕裂衣服, 来到希西家面前, 把拉伯沙基的话告诉了他。
1 I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem.
2 Kongen i Assyria sendte Rabsake med en stor hær fra Lakis til Jerusalem mot kong Esekias; han stanset ved vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen.
3 Da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til ham sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn.
4 Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig?
5 Jeg sier: Bare tomme ord [er det du sier]: Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig?
6 Vel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham.
7 Men sier du til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede?
8 Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem.
9 Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra.
10 Mener du da at jeg har draget op mot dette land for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det!
11 Da sa Eljakim og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!
12 Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv?
13 Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og sa: Hør den store konges, den assyriske konges ord!
14 Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder.
15 Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd.
16 Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn,
17 til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder.
18 La ikke Esekias forføre eder og si: Herren vil redde oss! Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd?
19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?
20 Hvem er det blandt alle disse lands guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd?
21 Men de tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham.
22 Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt.