1 但那受过困苦的, 必不再见幽暗。以前 神使西布伦和拿弗他利地被轻视, 日后却要使它们在沿海之路、约旦河外和外族人的加利利, 得着荣耀。(本节在《马索拉抄本》为8:23)

2 行在黑暗中的人民, 看见了大光; 住在死荫之地的人, 有光照耀他们。(本节在《马索拉抄本》为9:1)

3 你使这国之民增多, 又加添他们的欢乐; 他们在你面前欢乐, 好像收割时的欢乐一样; 又像人在均分战利品时的快乐一般。

4 因为他们所负的轭和肩头上的杖, 以及欺压他们的人的棍, 你都折断了, 像在米甸的日子一样。

5 因为战士在战争喧嚷中所穿的靴, 和辊在血中的袍, 都必烧毁, 成了烧火的燃料。

6 因为有一个婴孩为我们而生, 有一个儿子赐给我们; 政权必担在他的肩头上; 他的名必称为"奇妙的策士、全能的 神、永恒的父、和平的君"。

7 他的政权与平安必无穷无尽地增加, 他在大卫的宝座上治理他的国, 以公平和公义使国坚立稳固, 从现在直到永远。万军之耶和华的热心必成全这事。

8 主发出一个信息攻击雅各家, 信息落在以色列家。

9 所有的人民, 就是以法莲和撒玛利亚的居民, 都要知道这事; 他们凭着骄傲和自大的心说:

10 "砖墙倒塌了, 我们就用凿好的石头来建筑; 桑树砍倒了, 我们就用香柏树替换。"

11 因此, 耶和华必兴起利汛的敌人来攻击以色列, 并且要激动以色列的仇敌。

12 东有亚兰人, 西有非利士人; 他们张开口来要吞灭以色列。虽然这样, 耶和华的怒气还没有转消, 他的手仍然伸出。

13 这人民还没有回转、归向那击打他们的万军之耶和华, 也没有寻求他。

14 因此, 耶和华在一日之间, 必从以色列中剪除头和尾、棕枝与芦苇。

15 长老和尊贵人就是头; 用谎言教导人的先知就是尾。

16 因为那些领导这人民的, 使他们走错了路; 那些被领导的, 都必一片混乱。

17 因此, 主不喜欢他们的年轻人, 也不怜恤他们的孤儿寡妇; 因为他们各人都是不敬虔的, 是邪恶的, 各人的口都说愚昧的话。虽然这样, 耶和华的怒气还没有转消, 他的手仍然伸出。

18 邪恶像火一般焚烧, 吞灭荆棘蒺藜, 连树林中的密丛也烧起火来, 它们旋转上腾, 成了烟柱。

19 因着万军之耶和华的烈怒, 地被烧毁, 人民成了烧火的燃料一般, 没有人顾惜自己的兄弟。

20 有人在右边切肉, 仍然饥饿; 在左边吞吃, 仍然不饱足; 各人竟吃自己手臂的肉。

21 玛拿西吞吃以法莲, 以法莲吞吃玛拿西, 又一起攻击犹大。虽然这样, 耶和华的怒气还没有转消, 他的手仍然伸出。

1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han* vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea**. / {* Herren.} / {** Øvre Galilea, grenselandet mot hedningene. MTT 4, 15 fg.}

2 Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.

3 Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.

4 For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;

5 for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.

6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.

7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

8 Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.

9 Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:

10 Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.

11 Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det*, og han væbner dets fiender, / {* Efra'im.}

12 syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

13 Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.

14 Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.

15 Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.

16 Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.

17 Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

18 For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.

19 Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.

20 De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.

21 Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.