1 א משכיל לדוד br בהיותו במערה תפלה br
2 ב קולי אל-יהוה אזעק קולי אל-יהוה אתחנן br
3 ג אשפך לפניו שיחי צרתי לפניו אגיד br
4 ד בהתעטף עלי רוחי-- ואתה ידעת נתיבתי br בארח-זו אהלך-- טמנו פח לי br
5 ה הביט ימין וראה-- ואין-לי מכיר br אבד מנוס ממני אין דורש לנפשי br
6 ו זעקתי אליך יהוה br אמרתי אתה מחסי חלקי בארץ החיים br
7 ז הקשיבה אל-רנתי-- כי-דלותי-מאד br הצילני מרדפי-- כי אמצו ממני br [ (Psalms 142:8) ח הוציאה ממסגר נפשי-- להודות את-שמך br בי יכתרו צדיקים-- כי תגמל עלי ]
1 En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn.
2 Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren.
3 Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.
4 Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig.
5 Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel.
6 Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
7 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke!
8 Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig.