1 א למה רגשו גוים ולאמים יהגו-ריק br
2 ב יתיצבו מלכי-ארץ-- ורוזנים נוסדו-יחד br על-יהוה ועל-משיחו br
3 ג ננתקה את-מוסרותימו ונשליכה ממנו עבתימו br
4 ד יושב בשמים ישחק אדני ילעג-למו br
5 ה אז ידבר אלימו באפו ובחרונו יבהלמו br
6 ו ואני נסכתי מלכי על-ציון הר-קדשי br
7 ז אספרה אל-חק יהוה אמר אלי בני אתה--אני היום ילדתיך br
8 ח שאל ממני--ואתנה גוים נחלתך ואחזתך אפסי-ארץ br
9 ט תרעם בשבט ברזל ככלי יוצר תנפצם br
10 י ועתה מלכים השכילו הוסרו שפטי ארץ br
11 יא עבדו את-יהוה ביראה וגילו ברעדה br
12 יב נשקו-בר פן-יאנף ותאבדו דרך-- כי-יבער כמעט אפו br אשרי כל-חוסי בו
1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!
12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}