1 א   אשרי תמימי-דרך--    ההלכים בתורת יהוה br

2 ב   אשרי נצרי עדתיו    בכל-לב ידרשוהו br

3 ג   אף לא-פעלו עולה    בדרכיו הלכו br

4 ד   אתה צויתה פקדיך--    לשמר מאד br

5 ה   אחלי יכנו דרכי--    לשמר חקיך br

6 ו   אז לא-אבוש--    בהביטי אל-כל-מצותיך br

7 ז   אודך בישר לבב--    בלמדי משפטי צדקך br

8 ח   את-חקיך אשמר    אל-תעזבני עד-מאד

9 ט   במה יזכה-נער את-ארחו--    לשמר כדברך br

10 י   בכל-לבי דרשתיך    אל-תשגני ממצותיך br

11 יא   בלבי צפנתי אמרתך--    למען לא אחטא-לך br

12 יב   ברוך אתה יהוה--    למדני חקיך br

13 יג   בשפתי ספרתי--    כל משפטי-פיך br

14 יד   בדרך עדותיך ששתי--    כעל כל-הון br

15 טו   בפקודיך אשיחה    ואביטה ארחתיך br

16 טז   בחקתיך אשתעשע    לא אשכח דברך

17 יז   גמל על-עבדך אחיה    ואשמרה דברך br

18 יח   גל-עיני ואביטה--    נפלאות מתורתך br

19 יט   גר אנכי בארץ    אל-תסתר ממני מצותיך br

20 כ   גרסה נפשי לתאבה--    אל-משפטיך בכל-עת br

21 כא   גערת זדים ארורים--    השגים ממצותיך br

22 כב   גל מעלי חרפה ובוז    כי עדתיך נצרתי br

23 כג   גם ישבו שרים בי נדברו--    עבדך ישיח בחקיך br

24 כד   גם-עדתיך שעשעי--    אנשי עצתי

25 כה   דבקה לעפר נפשי    חיני כדברך br

26 כו   דרכי ספרתי ותענני    למדני חקיך br

27 כז   דרך-פקודיך הבינני    ואשיחה בנפלאותיך br

28 כח   דלפה נפשי מתוגה    קימני כדברך br

29 כט   דרך-שקר הסר ממני    ותורתך חנני br

30 ל   דרך-אמונה בחרתי    משפטיך שויתי br

31 לא   דבקתי בעדותיך    יהוה אל-תבישני br

32 לב   דרך-מצותיך ארוץ    כי תרחיב לבי

33 לג   הורני יהוה דרך חקיך    ואצרנה עקב br

34 לד   הבינני ואצרה תורתך    ואשמרנה בכל-לב br

35 לה   הדריכני בנתיב מצותיך    כי-בו חפצתי br

36 לו   הט-לבי אל-עדותיך    ואל אל-בצע br

37 לז   העבר עיני מראות שוא    בדרכך חיני br

38 לח   הקם לעבדך אמרתך--    אשר ליראתך br

39 לט   העבר חרפתי אשר יגרתי    כי משפטיך טובים br

40 מ   הנה תאבתי לפקדיך    בצדקתך חיני

41 מא   ויבאני חסדך יהוה    תשועתך כאמרתך br

42 מב   ואענה חרפי דבר    כי-בטחתי בדברך br

43 מג   ואל-תצל מפי דבר-אמת עד-מאד    כי למשפטך יחלתי br

44 מד   ואשמרה תורתך תמיד--    לעולם ועד br

45 מה   ואתהלכה ברחבה    כי פקדיך דרשתי br

46 מו   ואדברה בעדתיך נגד מלכים    ולא אבוש br

47 מז   ואשתעשע במצותיך    אשר אהבתי br

48 מח   ואשא-כפי--אל-מצותיך אשר אהבתי    ואשיחה בחקיך

49 מט   זכר-דבר לעבדך--    על אשר יחלתני br

50 נ   זאת נחמתי בעניי    כי אמרתך חיתני br

51 נא   זדים הליצני עד-מאד    מתורתך לא נטיתי br

52 נב   זכרתי משפטיך מעולם יהוה    ואתנחם br

53 נג   זלעפה אחזתני מרשעים--    עזבי תורתך br

54 נד   זמרות היו-לי חקיך--    בבית מגורי br

55 נה   זכרתי בלילה שמך יהוה    ואשמרה תורתך br

56 נו   זאת היתה-לי    כי פקדיך נצרתי

57 נז   חלקי יהוה אמרתי--    לשמר דבריך br

58 נח   חליתי פניך בכל-לב    חנני כאמרתך br

59 נט   חשבתי דרכי    ואשיבה רגלי אל-עדתיך br

60 ס   חשתי ולא התמהמהתי--    לשמר מצותיך br

61 סא   חבלי רשעים עודני    תורתך לא שכחתי br

62 סב   חצות-לילה--אקום להודות לך    על משפטי צדקך br

63 סג   חבר אני לכל-אשר יראוך    ולשמרי פקודיך br

64 סד   חסדך יהוה מלאה הארץ    חקיך למדני

65 סה   טוב עשית עם-עבדך--    יהוה כדברך br

66 סו   טוב טעם ודעת למדני    כי במצותיך האמנתי br

67 סז   טרם אענה אני שגג    ועתה אמרתך שמרתי br

68 סח   טוב-אתה ומטיב    למדני חקיך br

69 סט   טפלו עלי שקר זדים    אני בכל-לב אצר פקודיך br

70 ע   טפש כחלב לבם    אני תורתך שעשעתי br

71 עא   טוב-לי כי-עניתי--    למען אלמד חקיך br

72 עב   טוב-לי תורת-פיך--    מאלפי זהב וכסף

73 עג   ידיך עשוני ויכוננוני    הבינני ואלמדה מצותיך br

74 עד   יראיך יראוני וישמחו    כי לדברך יחלתי br

75 עה   ידעתי יהוה כי-צדק משפטיך    ואמונה עניתני br

76 עו   יהי-נא חסדך לנחמני--    כאמרתך לעבדך br

77 עז   יבאוני רחמיך ואחיה    כי-תורתך שעשעי br

78 עח   יבשו זדים כי-שקר עותוני    אני אשיח בפקודיך br

79 עט   ישובו לי יראיך    וידעו (וידעי) עדתיך br

80 פ   יהי-לבי תמים בחקיך--    למען לא אבוש

81 פא   כלתה לתשועתך נפשי    לדברך יחלתי br

82 פב   כלו עיני לאמרתך--    לאמר מתי תנחמני br

83 פג   כי-הייתי כנאד בקיטור--    חקיך לא שכחתי br

84 פד   כמה ימי-עבדך    מתי תעשה ברדפי משפט br

85 פה   כרו-לי זדים שיחות--    אשר לא כתורתך br

86 פו   כל-מצותיך אמונה    שקר רדפוני עזרני br

87 פז   כמעט כלוני בארץ    ואני לא-עזבתי פקדיך br

88 פח   כחסדך חיני    ואשמרה עדות פיך

89 פט   לעולם יהוה--    דברך נצב בשמים br

90 צ   לדר ודר אמונתך    כוננת ארץ ותעמד br

91 צא   למשפטיך עמדו היום    כי הכל עבדיך br

92 צב   לולי תורתך שעשעי--    אז אבדתי בעניי br

93 צג   לעולם לא-אשכח פקודיך    כי בם חייתני br

94 צד   לך-אני הושיעני    כי פקודיך דרשתי br

95 צה   לי קוו רשעים לאבדני    עדתיך אתבונן br

96 צו   לכל-תכלה ראיתי קץ    רחבה מצותך מאד

97 צז   מה-אהבתי תורתך    כל-היום היא שיחתי br

98 צח   מאיבי תחכמני מצותך    כי לעולם היא-לי br

99 צט   מכל-מלמדי השכלתי    כי עדותיך שיחה לי br

100 ק   מזקנים אתבונן    כי פקודיך נצרתי br

101 קא   מכל-ארח רע כלאתי רגלי--    למען אשמר דברך br

102 קב   ממשפטיך לא-סרתי    כי-אתה הורתני br

103 קג   מה-נמלצו לחכי אמרתך--    מדבש לפי br

104 קד   מפקודיך אתבונן    על כן שנאתי כל-ארח שקר

105 קה   נר-לרגלי דברך    ואור לנתיבתי br

106 קו   נשבעתי ואקימה--    לשמר משפטי צדקך br

107 קז   נעניתי עד-מאד    יהוה חיני כדברך br

108 קח   נדבות פי רצה-נא יהוה    ומשפטיך למדני br

109 קט   נפשי בכפי תמיד    ותורתך לא שכחתי br

110 קי   נתנו רשעים פח לי    ומפקודיך לא תעיתי br

111 קיא   נחלתי עדותיך לעולם    כי-ששון לבי המה br

112 קיב   נטיתי לבי לעשות חקיך--    לעולם עקב

113 קיג   סעפים שנאתי    ותורתך אהבתי br

114 קיד   סתרי ומגני אתה    לדברך יחלתי br

115 קטו   סורו-ממני מרעים    ואצרה מצות אלהי br

116 קטז   סמכני כאמרתך ואחיה    ואל-תבישני משברי br

117 קיז   סעדני ואושעה    ואשעה בחקיך תמיד br

118 קיח   סלית כל-שוגים מחקיך    כי-שקר תרמיתם br

119 קיט   סגים--השבת כל-רשעי-ארץ    לכן אהבתי עדתיך br

120 קכ   סמר מפחדך בשרי    וממשפטיך יראתי

121 קכא   עשיתי משפט וצדק    בל-תניחני לעשקי br

122 קכב   ערב עבדך לטוב    אל-יעשקני זדים br

123 קכג   עיני כלו לישועתך    ולאמרת צדקך br

124 קכד   עשה עם-עבדך כחסדך    וחקיך למדני br

125 קכה   עבדך-אני הבינני    ואדעה עדתיך br

126 קכו   עת לעשות ליהוה--    הפרו תורתך br

127 קכז   על-כן אהבתי מצותיך--    מזהב ומפז br

128 קכח   על-כן כל-פקודי כל ישרתי    כל-ארח שקר שנאתי

129 קכט   פלאות עדותיך    על-כן נצרתם נפשי br

130 קל   פתח דבריך יאיר    מבין פתיים br

131 קלא   פי-פערתי ואשאפה    כי למצותיך יאבתי br

132 קלב   פנה-אלי וחנני--    כמשפט לאהבי שמך br

133 קלג   פעמי הכן באמרתך    ואל-תשלט-בי כל-און br

134 קלד   פדני מעשק אדם    ואשמרה פקודיך br

135 קלה   פניך האר בעבדך    ולמדני את-חקיך br

136 קלו   פלגי-מים ירדו עיני--    על לא-שמרו תורתך

137 קלז   צדיק אתה יהוה    וישר משפטיך br

138 קלח   צוית צדק עדתיך    ואמונה מאד br

139 קלט   צמתתני קנאתי    כי-שכחו דבריך צרי br

140 קמ   צרופה אמרתך מאד    ועבדך אהבה br

141 קמא   צעיר אנכי ונבזה    פקדיך לא שכחתי br

142 קמב   צדקתך צדק לעולם    ותורתך אמת br

143 קמג   צר-ומצוק מצאוני    מצותיך שעשעי br

144 קמד   צדק עדותיך לעולם    הבינני ואחיה

145 קמה   קראתי בכל-לב ענני יהוה    חקיך אצרה br

146 קמו   קראתיך הושיעני    ואשמרה עדתיך br

147 קמז   קדמתי בנשף ואשועה    לדבריך (לדברך) יחלתי br

148 קמח   קדמו עיני אשמרות--    לשיח באמרתך br

149 קמט   קולי שמעה כחסדך    יהוה כמשפטך חיני br

150 קנ   קרבו רדפי זמה    מתורתך רחקו br

151 קנא   קרוב אתה יהוה    וכל-מצותיך אמת br

152 קנב   קדם ידעתי מעדתיך    כי לעולם יסדתם

153 קנג   ראה-עניי וחלצני    כי-תורתך לא שכחתי br

154 קנד   ריבה ריבי וגאלני    לאמרתך חיני br

155 קנה   רחוק מרשעים ישועה    כי חקיך לא דרשו br

156 קנו   רחמיך רבים יהוה    כמשפטיך חיני br

157 קנז   רבים רדפי וצרי    מעדותיך לא נטיתי br

158 קנח   ראיתי בגדים ואתקוטטה--    אשר אמרתך לא שמרו br

159 קנט   ראה כי-פקודיך אהבתי    יהוה כחסדך חיני br

160 קס   ראש-דברך אמת    ולעולם כל-משפט צדקך

161 קסא   שרים רדפוני חנם    ומדבריך (ומדברך) פחד לבי br

162 קסב   שש אנכי על-אמרתך--    כמוצא שלל רב br

163 קסג   שקר שנאתי ואתעבה    תורתך אהבתי br

164 קסד   שבע ביום הללתיך--    על משפטי צדקך br

165 קסה   שלום רב לאהבי תורתך    ואין-למו מכשול br

166 קסו   שברתי לישועתך יהוה    ומצותיך עשיתי br

167 קסז   שמרה נפשי עדתיך    ואהבם מאד br

168 קסח   שמרתי פקודיך ועדתיך    כי כל-דרכי נגדך

169 קסט   תקרב רנתי לפניך יהוה    כדברך הבינני br

170 קע   תבוא תחנתי לפניך    כאמרתך הצילני br

171 קעא   תבענה שפתי תהלה    כי תלמדני חקיך br

172 קעב   תען לשוני אמרתך    כי כל-מצותיך צדק br

173 קעג   תהי-ידך לעזרני    כי פקודיך בחרתי br

174 קעד   תאבתי לישועתך יהוה    ותורתך שעשעי br

175 קעה   תחי-נפשי ותהללך    ומשפטך יעזרני br

176 קעו   תעיתי--    כשה אבד בקש עבדך br כי מצותיך    לא שכחתי

1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.

2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte

3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.

5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!

6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.

7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.

8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!

9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!

11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.

12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!

13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.

14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.

15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.

16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.

17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.

18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!

19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!

20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.

21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.

22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.

23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.

24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.

25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!

26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!

27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.

28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!

29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!

30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.

31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!

32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.

33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.

34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.

35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.

36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!

37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!

38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!

39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.

40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!

41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!

42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.

43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.

44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.

45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.

46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.

47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.

48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.

49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!

50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.

51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.

52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.

53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.

54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.

56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.

57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.

58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!

59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.

60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.

61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.

62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.

63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.

64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!

65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.

66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.

67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.

68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!

69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.

70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.

71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.

72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.

73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!

74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.

75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.

76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!

77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.

78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.

79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!

80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!

81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.

82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?

83 For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.}

84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?

85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.

86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!

87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.

88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.

89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.

91 Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}

92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.

94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.

95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.

96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.

97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.

98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.

99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.

100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.

101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.

102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.

103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!

104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.

105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!

108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.

111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.

113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.

114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!

116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!

117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.

118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.

119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.

120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.

121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.

146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.

147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.

148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.

149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!

150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.

151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.

152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.

153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.

154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!

155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.

156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!

157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.

158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.

159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!

160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.

162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.

163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.

164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.

165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.

166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.

167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.

168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.

169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!

170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!

171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.

172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.

173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.

174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.

175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!

176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.