1 א   למנצח משכיל לבני-קרח br

2 ב   כאיל תערג על-אפיקי-מים--    כן נפשי תערג אליך אלהים br

3 ג   צמאה נפשי לאלהים--    לאל חי br מתי אבוא    ואראה פני אלהים br

4 ד   היתה-לי דמעתי לחם    יומם ולילה br באמר אלי כל-היום    איה אלהיך br

5 ה   אלה אזכרה    ואשפכה עלי נפשי-- br כי אעבר בסך    אדדם עד-בית אלהים br בקול-רנה ותודה    המון חוגג br

6 ו   מה-תשתוחחי נפשי--    ותהמי עלי br הוחלי לאלהים כי-עוד אודנו--    ישועות פניו br

7 ז   אלהי--    עלי נפשי תשתוחח br על-כן--אזכרך מארץ ירדן    וחרמונים מהר מצער br

8 ח   תהום-אל-תהום קורא    לקול צנוריך br כל-משבריך וגליך    עלי עברו br

9 ט   יומם יצוה יהוה חסדו    ובלילה שירה עמי-- br תפלה    לאל חיי br

10 י   אומרה לאל סלעי--    למה שכחתני br למה-קדר אלך--    בלחץ אויב br

11 יא   ברצח בעצמותי--    חרפוני צוררי br באמרם אלי כל-היום    איה אלהיך br [ (Psalms 42:12) יב   מה-תשתוחחי נפשי--    ומה-תהמי עלי br הוחילי לאלהים כי-עוד אודנו--    ישועת פני ואלהי ]

1 Til sangmesteren; en læresalme av Korahs barn.

2 Som en hjort skriker efter rinnende bekker, så skriker min sjel efter dig, Gud!

3 Min sjel tørster efter Gud, efter den levende Gud; når skal jeg komme og trede frem for Guds åsyn?

4 Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

5 Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i mig, hvorledes jeg drog frem i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høitidsskare.

6 Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og bruser i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham for frelse fra hans åsyn.

7 Min Gud! Min sjel er nedbøiet i mig; derfor kommer jeg dig i hu fra Jordans land og Hermons høider, fra det lille fjell*. / {* landet østenfor Jordan.}

8 Vanndyp kaller på vanndyp ved duren av dine fossefall; alle dine brenninger og dine bølger går over mig.

9 Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos mig, bønn til mitt livs Gud.

10 Jeg må si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk?

11 Det er som om mine ben blev knust, når mine fiender håner mig, idet de hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

12 Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.