1 Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.

2 Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.

3 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.

4 Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.

5 En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.

6 Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

7 Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.

8 Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.

9 Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.

10 Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.

11 Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.

12 Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.

13 På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.

14 De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.

15 Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.

16 Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.

17 En vei til liv {de. en veileder til lykke og velsignelse.} er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.

18 Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.

19 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.

20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.

21 Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.

22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

23 For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.

24 Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.

25 Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.

26 Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.

27 Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.

28 De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.

29 Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.

30 De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.

31 Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.

32 Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.

1 Provérbios de Salomão:

O filho sábio alegra a seu pai,

mas o filho insensato é a tristeza de sua mãe.

2 Os tesouros da impiedade

de nada aproveitam;

mas a justiça

livra da morte.

3 O Senhor não deixa

o justo passar fome,

mas rechaça a aspiração dos perversos.

4 O que trabalha com mão

displicente empobrece,

mas a mão dos diligentes

enriquece.

5 O que ajunta no verão

é filho ajuizado,

mas o que dorme na sega

é filho que envergonha.

6 Bênçãos há

sobre a cabeça do justo,

mas a violência cobre

a boca dos perversos.

7 A memória do justo é abençoada,

mas o nome dos perversos

apodrecerá.

8 O sábio de coração

aceita os mandamentos,

mas o insensato de lábios

ficará transtornado.

9 Quem anda em sinceridade,

anda seguro;

mas o que perverte

os seus caminhos

ficará conhecido.

10 O que acena com os olhos causa dores,

e o tolo de lábios

ficará transtornado.

11 A boca do justo

é fonte de vida,

mas a violência cobre

a boca dos perversos.

12 O ódio excita contendas,

mas o amor cobre

todos os pecados.

13 Nos lábios do entendido

se acha a sabedoria,

mas a vara é para as costas

do falto de doutrina.

14 Os sábios entesouram

a sabedoria;

mas a boca do tolo

o aproxima da ruína.

15 Os bens do rico são

a sua cidade forte,

a pobreza dos pobres

a sua ruína.

16 A obra do justo conduz à vida,

o fruto do perverso,

ao pecado.

17 O caminho para a vida é

daquele que guarda a instrução,

mas o que deixa

a repreensão comete erro.

18 O que encobre o ódio

tem lábios falsos,

e o que divulga má fama é um insensato.

19 Na multidão de palavras

não falta pecado,

mas o que modera

os seus lábios é sábio.

20 Prata escolhida é

a língua do justo;

o coração dos perversos

é de nenhum valor.

21 Os lábios do justo

apascentam a muitos,

mas os tolos morrem

por falta de entendimento.

22 A bênção do Senhor

é que enriquece;

e não traz consigo dores.

23 Para o tolo,

o cometer desordem

é divertimento;

mas para o homem entendido

é o ter sabedoria.

24 Aquilo que o perverso

teme sobrevirá a ele,

mas o desejo dos justos

será concedido.

25 Como passa a tempestade,

assim desaparece o perverso,

mas o justo tem

fundamento perpétuo.

26 Como vinagre para os dentes,

como fumaça para os olhos,

assim é o preguiçoso

para aqueles que o mandam.

27 O temor do Senhor

aumenta os dias,

mas os perversos terão

os anos da vida abreviados.

28 A esperança dos justos é alegria,

mas a expectação

dos perversos perecerá.

29 O caminho do Senhor é

fortaleza para os retos,

mas ruína para os que

praticam a iniquidade.

30 O justo nunca jamais será abalado,

mas os perversos não

habitarão a terra.

31 A boca do justo

jorra sabedoria,

mas a língua da perversidade

será cortada.

32 Os lábios do justo sabem o que agrada,

mas a boca dos perversos,

só perversidades.