1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper. 2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord; 3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider: 4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun: 5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet! 6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei! 7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det. 8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig. 9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom. 10 frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand. 11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål. 12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.

13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.

14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen 15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier: 16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun: 17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig. 18 Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.

1 A sabedoria já edificou a sua casa,

já lavrou as suas sete colunas.

2 Já abateu os seus animais

e misturou o seu vinho,

e já preparou

a sua mesa.

3 Já ordenou às suas criadas,

e está convidando desde as alturas

da cidade, dizendo:

4 Quem é simples,

volte-se para cá.

Aos faltos de senso diz:

5 Vinde, comei do meu pão,

e bebei do vinho que tenho misturado.

6 Deixai os insensatos e vivei;

e andai pelo caminho

do entendimento.

7 O que repreende o escarnecedor,

toma afronta para si;

e o que censura o ímpio

recebe a sua mancha.

8 Não repreendas o escarnecedor,

para que não te odeie;

repreende o sábio, e ele te amará.

9 Dá instrução ao sábio,

e ele se fará mais sábio;

ensina o justo

e ele aumentará

em doutrina.

10 O temor do Senhor é

o princípio da sabedoria,

e o conhecimento

do Santo a prudência.

11 Porque por meu intermédio

se multiplicam os teus dias,

e anos de vida se te aumentarão.

12 Se fores sábio,

para ti serás sábio;

e, se fores escarnecedor,

só tu o suportarás.

13 A mulher louca

é alvoroçadora;

é simples e nada sabe.

14 Assenta-se à porta

da sua casa numa cadeira,

nas alturas da cidade,

15 E põe-se a chamar aos que vão pelo caminho,

e que passam reto pelas veredas, dizendo:

16 Quem é simples,

volte-se para cá.

E aos faltos de entendimento ela diz:

17 As águas roubadas são doces,

e o pão tomado

às escondidas é agradável.

18 Mas não sabem que ali estão os mortos;

os seus convidados estão

nas profundezas do inferno.