1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham: 2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn? 3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger! 4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, 5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger. 6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen! 7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu! 8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå! 9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

10 En god hustru(-)hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke. 12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager. 13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. 14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra. 15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen. 16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård. 17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke. 18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten. 19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen. 20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige. 21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull. 22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning. 23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste. 24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen. 25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid. 26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. 27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. 28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne: 29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle. 30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises. 31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.

1 Palavras do rei Lemuel, a profecia que lhe ensinou a sua mãe.

2 Como, filho

meu? E como,

filho do meu ventre? E como,

filho dos meus votos?

3 Não dês às mulheres a tua força,

nem os teus caminhos

ao que destrói os reis.

4 Não é próprio dos reis, ó Lemuel,

não é próprio dos reis beber vinho,

nem dos príncipes

o desejar bebida forte;

5 Para que bebendo,

se esqueçam da lei,

e pervertam o direito

de todos os aflitos.

6 Dai bebida forte ao que

está prestes a perecer,

e o vinho aos amargurados

de espírito.

7 Que beba, e esqueça

da sua pobreza,

e da sua miséria

não se lembre mais.

8 Abre a tua boca a favor do mudo,

pela causa de todos que são

designados à destruição.

9 Abre a tua boca;

julga retamente;

e faze justiça aos pobres e aos necessitados.

10 Mulher virtuosa quem

a achará? O seu valor

muito excede ao de rubis.

11 O coração do seu marido

está nela confiado;

assim ele não necessitará de despojo.

12 Ela só lhe faz bem, e não mal,

todos os dias da sua vida.

13 Busca lã e linho,

e trabalha de boa

vontade com suas mãos.

14 Como o navio mercante,

ela traz de longe o seu pão.

15 Levanta-se, mesmo à noite,

para dar de comer aos da casa,

e distribuir a tarefa das servas.

16 Examina uma propriedade

e adquire-a;

planta uma vinha

com o fruto de suas mãos.

17 Cinge os seus lombos de força,

e fortalece os seus braços.

18 Vê que é boa a sua mercadoria;

e a sua lâmpada não

se apaga de noite.

19 Estende as suas mãos ao fuso,

e suas mãos pegam na roca.

20 Abre a sua mão ao pobre,

e estende as suas mãos

ao necessitado.

21 Não teme a neve na sua casa,

porque toda

a sua família está

vestida de escarlata.

22 Faz para si cobertas de tapeçaria;

seu vestido é de seda e de púrpura.

23 Seu marido é

conhecido nas portas,

e assenta-se

entre os anciãos da terra.

24 Faz panos de linho fino

e vende-os,

e entrega cintos aos mercadores.

25 A força e a honra

são seu vestido,

e se alegrará com o dia futuro.

26 Abre a sua boca com sabedoria,

e a lei da beneficência

está na sua língua.

27 Está atenta

ao andamento da casa,

e não come o pão da preguiça.

28 Levantam-se seus filhos

e chamam-na bem-aventurada;

seu marido também,

e ele a louva.

29 Muitas filhas têm procedido virtuosamente,

mas tu és, de todas,

a mais excelente!

30 Enganosa é a beleza

e vã a formosura,

mas a mulher que teme ao Senhor,

essa sim será louvada.

31 Dai-lhe do fruto das suas mãos,

e deixe o seu próprio

trabalho louvá-la nas portas.