1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse(-)den rammer ikke.

3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer. 8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære. 9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. {de. den første den beste}

11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

12 Ser du en mann som er vis i egne øine(-)det er mere håp for dåren enn for ham.

13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann. 22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte. 26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

1 Como a neve no verão,

e como a chuva na sega,

assim não fica bem

para o tolo a honra.

2 Como ao pássaro o vaguear,

como à andorinha o voar,

assim a maldição

sem causa não virá.

3 O açoite é para o cavalo,

o freio é para o jumento,

e a vara é para as costas dos tolos.

4 Não respondas ao tolo

segundo a sua estultícia;

para que também não te

faças semelhante a ele.

5 Responde ao tolo segundo

a sua estultícia,

para que não seja sábio

aos seus próprios olhos.

6 Os pés corta,

e o dano sorve,

aquele que manda mensagem pela mão de um tolo.

7 Como as pernas do coxo,

que pendem flácidas,

assim é o provérbio

na boca dos tolos.

8 Como o que arma a funda com pedra preciosa,

assim é aquele que concede honra ao tolo.

9 Como o espinho que

entra na mão do bêbado,

assim é o provérbio

na boca dos tolos.

10 O Poderoso,

que formou todas as coisas,

paga ao tolo,

e recompensa ao transgressor.

11 Como o cão torna ao seu vômito,

assim o tolo repete

a sua estultícia.

12 Tens visto o homem que

é sábio a seus próprios

olhos? Pode-se esperar

mais do tolo do que dele.

13 Diz o preguiçoso:

Um leão está no caminho;

um leão está nas ruas.

14 Como a porta gira nos seus gonzos,

assim o preguiçoso na sua cama.

15 O preguiçoso esconde

a sua mão ao seio;

e cansa-se até de torná-la

à sua boca.

16 Mais sábio é o preguiçoso

a seus próprios olhos

do que sete homens

que respondem bem.

17 O que, passando,

se põe em questão alheia,

é como aquele que pega

um cão pelas orelhas.

18 Como o louco que solta faíscas,

flechas, e mortandades,

19 Assim é o homem que

engana o seu próximo,

e diz: Fiz isso por brincadeira.

20 Sem lenha, o fogo se apagará;

e não havendo intrigante,

cessará a contenda.

21 Como o carvão para as brasas,

e a lenha para o fogo,

assim é o homem contencioso

para acender rixas.

22 As palavras do intrigante

são como feridas;

elas descem ao mais

íntimo do ventre.

23 Como o caco de vaso coberto

de escórias de prata,

assim são os lábios ardentes

com o coração maligno.

24 Aquele que odeia

dissimula com seus lábios,

mas no seu íntimo

encobre o engano;

25 Quando te suplicar

com voz suave

não te fies nele,

porque abriga sete

abominações no seu coração,

26 Cujo ódio se

encobre com engano,

a sua maldade será exposta

perante a congregação.

27 O que cava uma cova

cairá nela;

e o que revolve a pedra,

esta voltará sobre ele.

28 A língua falsa odeia

aos que ela fere,

e a boca lisonjeira provoca a ruína.