1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge. 2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord; 3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; 4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet. 5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. 6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.

7 frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.

8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære! 9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.

10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!

11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn; 12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; 13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov; 14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung(-) 15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti! 16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod; 17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det; 18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv. 19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.

20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;

21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier: 22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap? 23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord. 24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,

25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning, 26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for, 27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder. 28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig. 29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren, 30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, 31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes. 32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem; 33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.

1 Provérbios de Salomão,

filho de Davi, rei de Israel;

2 Para se conhecer a sabedoria

e a instrução;

para se entenderem,

as palavras da prudência.

3 Para se receber a instrução do entendimento,

a justiça,

o juízo e a equidade;

4 Para dar aos simples,

prudência, e aos moços,

conhecimento e discernimento;

5 O sábio ouvirá

e crescerá em conhecimento,

e o entendido adquirirá

sábios conselhos;

6 Para entender os provérbios

e sua interpretação;

as palavras dos sábios

e as suas proposições.

7 O temor do Senhor é

o princípio do conhecimento;

os loucos desprezam a sabedoria

e a instrução.

8 Filho meu,

ouve a instrução de teu pai,

e não deixes

o ensinamento de tua mãe,

9 Porque serão como diadema

gracioso em tua cabeça,

e colares ao teu pescoço.

10 Filho meu,

se os pecadores procuram te atrair com agrados,

não aceites.

11 Se disserem: Vem conosco

a tocaias de sangue;

embosquemos

o inocente sem motivo;

12 Traguemo-los vivos,

como a sepultura;

e inteiros,

como os que descem à cova;

13 Acharemos toda sorte

de bens preciosos;

encheremos as nossas

casas de despojos;

14 Lança a tua sorte conosco;

teremos todos uma só bolsa!

15 Filho meu,

não te ponhas a caminho com eles;

desvia o teu pé

das suas veredas;

16 Porque os seus pés

correm para o mal,

e se apressam a derramar sangue.

17 Na verdade é inútil estender-se

a rede ante os olhos de qualquer ave.

18 No entanto estes armam ciladas

contra o seu próprio sangue;

e espreitam

suas próprias vidas.

19 São assim as veredas de todo

aquele que usa de cobiça: ela põe

a perder a alma dos que a possuem.

20 A sabedoria clama lá fora;

pelas ruas levanta a sua voz.

21 Nas esquinas movimentadas ela brada;

nas entradas das portas

e nas cidades profere

as suas palavras:

22 Até quando,

ó simples,

amareis a simplicidade?

E vós escarnecedores,

desejareis o escárnio? E vós insensatos,

odiareis o conhecimento?

23 Atentai para a minha repreensão;

pois eis que vos

derramarei abundantemente

do meu espírito

e vos farei saber

as minhas palavras.

24 Entretanto,

porque eu clamei e recusastes;

e estendi a minha mão

e não houve quem desse atenção,

25 Antes rejeitastes

todo o meu conselho,

e não quisestes

a minha repreensão,

26 Também de minha parte eu

me rirei na vossa perdição

e zombarei,

em vindo o vosso temor.

27 Vindo o vosso temor

como a assolação,

e vindo a vossa perdição

como uma tormenta,

sobrevirá a vós aperto

e angústia.

28 Então clamarão a mim,

mas eu não responderei;

de madrugada me buscarão,

porém não me acharão.

29 Porquanto odiaram o conhecimento;

e não preferiram

o temor do Senhor:

30 Não aceitaram o meu conselho,

e desprezaram toda

a minha repreensão.

31 Portanto comerão

do fruto do seu caminho,

e fartar-se-ão

dos seus próprios conselhos.

32 Porque o erro

dos simples os matará,

e o desvario dos insensatos

os destruirá.

33 Mas o que me der ouvidos habitará em segurança,

e estará livre do temor do mal.