1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.

1 O filho sábio atende

à instrução do pai;

mas o escarnecedor

não ouve a repreensão.

2 Do fruto da boca

cada um comerá o bem,

mas a alma dos prevaricadores

comerá a violência.

3 O que guarda a sua boca

conserva a sua alma,

mas o que abre muito

os seus lábios se destrói.

4 A alma do preguiçoso deseja,

e coisa nenhuma alcança,

mas a alma dos diligentes se farta.

5 O justo odeia a palavra de mentira,

mas o ímpio faz vergonha

e se confunde.

6 A justiça guarda ao que é

de caminho certo,

mas a impiedade

transtornará o pecador.

7 Há alguns que se fazem de ricos,

e não têm coisa nenhuma,

e outros que se fazem de pobres

e têm muitas riquezas.

8 O resgate da vida de cada

um são as suas riquezas,

mas o pobre não

ouve ameaças.

9 A luz dos justos alegra,

mas a candeia

dos ímpios se apagará.

10 Da soberba só

provém a contenda,

mas com os que se aconselham

se acha a sabedoria.

11 A riqueza de procedência

vã diminuirá,

mas quem a ajunta com o próprio

trabalho a aumentará.

12 A esperança adiada

desfalece o coração,

mas o desejo atendido é árvore de vida.

13 O que despreza

a palavra perecerá,

mas o que teme o mandamento

será galardoado.

14 A doutrina do sábio é

uma fonte de vida para se

desviar dos laços da morte.

15 O bom entendimento favorece,

mas o caminho

dos prevaricadores é áspero.

16 Todo prudente procede

com conhecimento,

mas o insensato espraia a sua loucura.

17 O que prega

a maldade cai no mal,

mas o embaixador fiel é saúde.

18 Pobreza e afronta virão

ao que rejeita a instrução,

mas o que guarda

a repreensão será honrado.

19 O desejo que se

alcança deleita a alma,

mas apartar-se do mal é

abominável para os insensatos.

20 O que anda com os sábios

ficará sábio,

mas o companheiro

dos tolos será destruído.

21 O mal perseguirá

os pecadores,

mas os justos serão

galardoados com o bem.

22 O homem de bem deixa uma herança

aos filhos de seus filhos,

mas a riqueza do pecador

é depositada para o justo.

23 O pobre, do sulco da terra,

tira mantimento em abundância;

mas há os que se consomem

por falta de juízo.

24 O que não faz uso

da vara odeia seu filho,

mas o que o ama,

desde cedo o castiga.

25 O justo come até saciar sua alma,

mas o ventre dos ímpios

passará necessidade.