1 Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.

2 En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.

3 Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.

4 Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.

5 Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.

6 De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.

7 Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.

8 Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.

9 Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.

10 Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.

11 En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.

12 Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.

13 Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.

14 begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!

15 Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.

16 Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?

17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.

18 Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.

19 Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.

20 Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.

21 Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.

22 Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.

23 Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.

24 Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.

25 En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.

26 straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.

27 Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.

28 Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.

1 É melhor um bocado seco,

e com ele a tranquilidade,

do que a casa cheia de iguarias

e com desavença.

2 O servo prudente dominará

sobre o filho que faz envergonhar;

e repartirá a herança

entre os irmãos.

3 O crisol é para a prata,

e o forno para o ouro;

mas o Senhor é quem prova os corações.

4 O ímpio atenta

para o lábio iníquo,

o mentiroso inclina

os ouvidos à língua maligna.

5 O que escarnece do pobre

insulta ao seu Criador,

o que se alegra da calamidade

não ficará impune.

6 A coroa dos velhos são

os filhos dos filhos;

e a glória dos filhos são seus pais.

7 Não convém ao tolo

a fala excelente;

quanto menos ao príncipe,

o lábio mentiroso.

8 O presente é,

aos olhos dos que o recebem,

como pedra preciosa;

para onde quer que se volte servirá de proveito.

9 Aquele que encobre

a transgressão busca a amizade,

mas o que revolve o assunto

separa os maiores amigos.

10 A repreensão penetra

mais profundamente

no prudente do que

cem açoites no tolo.

11 Na verdade o rebelde

não busca senão o mal;

afinal, um mensageiro cruel

será enviado contra ele.

12 Encontre-se o homem

com a ursa roubada dos filhos,

mas não com o louco na sua estultícia.

13 Quanto àquele que

paga o bem com o mal,

não se apartará o mal da sua casa.

14 Como o soltar das águas é

o início da contenda, assim,

antes que sejas envolvido

afasta-te da questão.

15 O que justifica o ímpio,

e o que condena o justo,

tanto um como o outro

são abomináveis

ao Senhor.

16 De que serviria

o preço na mão do tolo

para comprar sabedoria,

visto que não tem entendimento?

17 Em todo o tempo ama o amigo

e para a hora da angústia nasce o irmão.

18 O homem falto de entendimento compromete-se,

ficando por fiador

na presença do seu amigo.

19 O que ama a transgressão

ama a contenda;

o que exalta a sua porta

busca a ruína.

20 O perverso de coração

jamais achará o bem;

e o que tem a língua

dobre vem a cair no mal.

21 O que gera um tolo

para a sua tristeza o faz;

e o pai do insensato

não tem alegria.

22 O coração alegre é como o bom remédio,

mas o espírito abatido

seca até os ossos.

23 O ímpio toma

presentes em secreto

para perverter

as veredas da justiça.

24 No rosto do entendido

se vê a sabedoria,

mas os olhos do tolo vagam

pelas extremidades da terra.

25 O filho insensato é

tristeza para seu pai,

e amargura para aquela que o deu à luz.

26 Também não é bom punir o justo,

nem tampouco ferir

aos príncipes por equidade.

27 O que possui o conhecimento

guarda as suas palavras,

e o homem de entendimento

é de precioso espírito.

28 Até o tolo, quando se cala,

é reputado por sábio;

e o que cerra os seus lábios é tido por entendido.