1 Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil.

2 Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene.

3 gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer.

4 Stolte øine og overmodig hjerte(-)de ugudeliges lampe {deres lykke} blir dem til synd.

5 Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.

6 Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden.

7 De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er.

8 Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig.

9 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

10 Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham.

11 Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap.

12 Den Rettferdige {Gud.} gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke.

13 Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar.

14 En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme.

15 Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett.

16 Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene.

17 Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik.

18 Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted.

19 Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne.

20 Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det.

21 Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære.

22 Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til.

23 Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

24 Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot.

25 Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide.

26 Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke.

27 De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne!

28 Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale.

29 En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem.

30 Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren.

31 Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til.

1 Como ribeiros de águas

assim é o coração

do rei na mão do Senhor,

que o inclina a todo o seu querer.

2 Todo caminho do homem

é reto aos seus olhos,

mas o Senhor sonda os corações.

3 Fazer justiça

e juízo é mais aceitável

ao Senhor do que sacrifício.

4 Os olhos altivos,

o coração orgulhoso

e a lavoura

dos ímpios é pecado.

5 Os pensamentos do diligente

tendem só para a abundância,

porém os de todo apressado,

tão somente para a pobreza.

6 Trabalhar com língua falsa

para ajuntar tesouros é vaidade que

conduz aqueles que buscam a morte.

7 As rapinas dos ímpios

os destruirão,

porquanto se recusam

a fazer justiça.

8 O caminho do homem

é todo perverso

e estranho,

porém a obra do homem puro é reta.

9 É melhor morar num canto

de telhado do que ter como

companheira em casa ampla

uma mulher briguenta.

10 A alma do ímpio deseja o mal;

o seu próximo não

agrada aos seus olhos.

11 Quando o escarnecedor é castigado,

o simples torna-se sábio;

e o sábio quando é instruído

recebe o conhecimento.

12 O justo considera com prudência a casa do ímpio;

mas Deus destrói os ímpios

por causa dos seus males.

13 O que tapa o seu ouvido

ao clamor do pobre,

ele mesmo também clamará

e não será ouvido.

14 O presente dado

em segredo aplaca a ira,

e a dádiva no regaço põe

fim à maior indignação.

15 O fazer justiça é

alegria para o justo,

mas destruição para os que

praticam a iniquidade.

16 O homem que anda desviado

do caminho do entendimento,

na congregação

dos mortos repousará.

17 O que ama os prazeres

padecerá necessidade;

o que ama o vinho

e o azeite nunca enriquecerá.

18 O resgate do justo

é o ímpio;

o do honrado é o perverso.

19 É melhor morar numa

terra deserta do que

com a mulher rixosa

e irritadiça.

20 Tesouro desejável

e azeite há na casa do sábio,

mas o homem

insensato os esgota.

21 O que segue a justiça

e a beneficência achará a vida,

a justiça e a honra.

22 O sábio escala

a cidade do poderoso

e derruba a força

da sua confiança.

23 O que guarda a sua boca

e a sua língua guarda

a sua alma das angústias.

24 O soberbo e presumido,

zombador é o seu nome,

trata com indignação

e soberba.

25 O desejo do preguiçoso o mata,

porque as suas mãos

recusam trabalhar.

26 O cobiçoso cobiça o dia todo,

mas o justo dá,

e nada retém.

27 O sacrifício dos ímpios

já é abominação;

quanto mais oferecendo-o

com má intenção!

28 A falsa testemunha perecerá,

porém o homem que dá

ouvidos falará sempre.

29 O homem ímpio endurece o seu rosto;

mas o reto considera

o seu caminho.

30 Não há sabedoria,

nem inteligência,

nem conselho contra o Senhor.

31 Prepara-se o cavalo para o dia da batalha,

porém do Senhor vem a vitória.