1 Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar.

2 Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.

3 Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang.

4 Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag.

5 Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet.

6 Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde.

7 Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.

8 Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett.

9 Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang.

10 Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer.

11 Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk.

12 Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget.

13 Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de.

14 En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden.

15 I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn.

16 vinne visdom(-)hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv.

17 De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv.

18 Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot.

19 Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige.

20 Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.

21 Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom.

22 Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap.

23 Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber.

24 Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen.

25 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.

26 Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem.

27 En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild.

28 En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn.

29 En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god.

30 Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde.

31 Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei.

32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.

33 I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren.

1 Do homem são

as preparações do coração,

mas do Senhor

a resposta da língua.

2 Todos os caminhos

do homem são puros

aos seus olhos,

mas o Senhor pesa o espírito.

3 Confia ao Senhor

as tuas obras,

e teus pensamentos

serão estabelecidos.

4 O Senhor fez todas

as coisas para atender

aos seus próprios desígnios,

até o ímpio para o dia do mal.

5 Abominação é ao Senhor

todo o altivo de coração;

não ficará impune

mesmo de mãos postas.

6 Pela misericórdia

e verdade a iniquidade é perdoada,

e pelo temor do Senhor

os homens se desviam do pecado.

7 Sendo os caminhos

do homem agradáveis

ao Senhor,

até a seus inimigos faz

que tenham paz com ele.

8 Melhor é o pouco com justiça,

do que a abundância

de bens com injustiça.

9 O coração do homem

planeja o seu caminho,

mas o Senhor lhe dirige os passos.

10 Nos lábios do rei se

acha a sentença divina;

a sua boca não

transgride quando julga.

11 O peso e a balança

justos são do Senhor;

obra sua são

os pesos da bolsa.

12 Abominação é aos reis

praticarem impiedade,

porque com justiça é que

se estabelece o trono.

13 Os lábios de justiça são

o contentamento dos reis;

eles amarão o que fala coisas retas.

14 O furor do rei é

mensageiro da morte,

mas o homem sábio o apaziguará.

15 No semblante iluminado

do rei está a vida,

e a sua benevolência é como

a nuvem da chuva serôdia.

16 Quão melhor é adquirir

a sabedoria do que

o ouro! E quão mais

excelente é adquirir

a prudência do que a prata!

17 Os retos fazem o seu caminho

desviar-se do mal;

o que guarda o seu caminho

preserva a sua alma.

18 A soberba precede a ruína,

e a altivez do espírito

precede a queda.

19 Melhor é ser humilde

de espírito com os mansos,

do que repartir o despojo

com os soberbos.

20 O que atenta prudentemente

para o assunto achará o bem,

e o que confia no Senhor

será bem-aventurado.

21 O sábio de coração

será chamado prudente,

e a doçura dos lábios

aumentará o ensino.

22 O entendimento para aqueles que o possuem,

é uma fonte de vida,

mas a instrução dos tolos

é a sua estultícia.

23 O coração do sábio

instrui a sua boca,

e aumenta o ensino

dos seus lábios.

24 As palavras suaves

são favos de mel,

doces para a alma,

e saúde para os ossos.

25 Há um caminho que

parece direito ao homem,

mas o seu fim são

os caminhos da morte.

26 A alma daquele que trabalha,

trabalha para si mesmo,

porque a sua boca o incita.

27 O homem ímpio cava o mal,

e nos seus lábios há

como que uma fogueira.

28 O homem perverso instiga a contenda,

e o intrigante separa

os maiores amigos.

29 O homem violento

coage o seu próximo,

e o faz deslizar

por caminhos nada bons.

30 O que fecha os olhos

para imaginar coisas ruins,

ao cerrar os lábios pratica o mal.

31 Coroa de honra são

os cabelos brancos,

quando eles estão

no caminho da justiça.

32 Melhor é o que tarda

em irar-se do que o poderoso,

e o que controla

o seu ânimo do que aquele

que toma uma cidade.

33 A sorte se

lança no regaço,

mas do Senhor procede

toda a determinação.