1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.

2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.

3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.

4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.

5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.

6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.

7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.

8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.

9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.

10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.

11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.

12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.

13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.

14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.

15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.

16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.

17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!

18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.

19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.

20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord(-)det er mere håp for dåren enn for ham.

21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.

22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.

23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.

24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.

25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.

26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.

27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.

1 O homem que muitas vezes

repreendido endurece a cerviz,

de repente será destruído

sem que haja remédio.

2 Quando os justos se engrandecem,

o povo se alegra,

mas quando o ímpio domina,

o povo geme.

3 O homem que ama a sabedoria

alegra a seu pai,

mas o companheiro de prostitutas

desperdiça os bens.

4 O rei com juízo sustém a terra,

mas o amigo de peitas

a transtorna.

5 O homem que lisonjeia

o seu próximo arma

uma rede aos seus passos.

6 Na transgressão do homem mau há laço,

mas o justo jubila

e se alegra.

7 O justo se informa

da causa dos pobres,

mas o ímpio

nem sequer toma conhecimento.

8 Os homens escarnecedores

alvoroçam a cidade,

mas os sábios desviam a ira.

9 O homem sábio que pleiteia com o tolo,

quer se zangue,

quer se ria,

não terá descanso.

10 Os homens sanguinários

odeiam ao sincero,

mas os justos procuram o seu bem.

11 O tolo revela todo o seu pensamento,

mas o sábio o guarda até o fim.

12 O governador que dá atenção

às palavras mentirosas,

achará que todos

os seus servos são ímpios.

13 O pobre e o usurário

se encontram;

o Senhor ilumina

os olhos de ambos.

14 O rei que julga os pobres

conforme a verdade firmará

o seu trono para sempre.

15 A vara e a repreensão

dão sabedoria,

mas a criança entregue a si mesma,

envergonha a sua mãe.

16 Quando os ímpios

se multiplicam,

multiplicam-se as transgressões,

mas os justos verão a sua queda.

17 Castiga o teu filho,

e te dará descanso;

e dará delícias à tua alma.

18 Não havendo profecia, o povo perece;

porém o que guarda a lei,

esse é bem-aventurado.

19 O servo não se emendará

com palavras, porque,

ainda que entenda,

todavia não atenderá.

20 Tens visto um homem

precipitado no falar?

Maior esperança há

para um tolo do que para ele.

21 Quando alguém cria o seu servo

com mimos desde a meninice,

por fim ele tornar-se-á seu filho.

22 O homem iracundo

levanta contendas;

e o furioso multiplica

as transgressões.

23 A soberba do homem

o abaterá,

mas a honra sustentará

o humilde de espírito.

24 O que tem parte com o ladrão

odeia a sua própria alma;

ouve maldições,

e não o denuncia.

25 O temor do homem

armará laços,

mas o que confia no Senhor

será posto em alto retiro.

26 Muitos buscam

o favor do poderoso,

mas o juízo de cada

um vem do Senhor.

27 Abominação é, para os justos, o homem iníquo;

mas abominação é, para o iníquo,

o de retos caminhos.