1 Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag, 2 har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord, 3 så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham, 4 unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund, 5 frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd!

6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!

7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, 8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde. 9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn? 10 Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile! 11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.

12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,

13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene, 14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter. 15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham. 16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:

17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, 18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde, 19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.

20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!

21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! 22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig. 23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet, 24 så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. 25 Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast! 26 For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel. 27 Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op? 28 Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd? 29 Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne. 30 Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult? 31 Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi. 32 Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt. 33 Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut. 34 For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag; 35 han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver.

1 Filho meu,

se ficaste por fiador

do teu companheiro,

se deste a tua mão ao estranho,

2 E te deixaste enredar

pelas próprias palavras;

e te prendeste nas palavras da tua boca;

3 Faze pois isto agora,

filho meu,

e livra-te,

já que caíste nas mãos do teu companheiro: vai,

humilha-te,

e importuna o teu companheiro.

4 Não dês sono aos teus olhos,

nem deixes adormecer as tuas pálpebras.

5 Livra-te, como a gazela

da mão do caçador,

e como a ave da mão

do passarinheiro.

6 Vai ter com a formiga,

ó preguiçoso;

olha para os seus caminhos,

e sê sábio.

7 Pois ela, não tendo chefe,

nem guarda, nem dominador,

8 Prepara no verão o seu pão;

na sega ajunta

o seu mantimento.

9 Ó preguiçoso,

até quando ficarás deitado?

Quando te levantarás do teu sono?

10 Um pouco a dormir,

um pouco a tosquenejar;

um pouco a repousar de braços cruzados;

11 Assim sobrevirá a tua pobreza

como o meliante,

e a tua necessidade

como um homem armado.

12 O homem mau,

o homem iníquo tem a boca pervertida.

13 Acena com os olhos, fala com os pés

e faz sinais com os dedos.

14 Há no seu coração perversidade,

todo o tempo maquina mal;

anda semeando contendas.

15 Por isso a sua destruição

virá repentinamente;

subitamente será

quebrantado,

sem que haja cura.

16 Estas seis coisas o Senhor odeia,

e a sétima a sua alma abomina:

17 Olhos altivos,

língua mentirosa,

mãos que derramam sangue inocente,

18 O coração que maquina

pensamentos perversos,

pés que se apressam

a correr para o mal,

19 A testemunha falsa

que profere mentiras,

e o que semeia

contendas entre irmãos.

20 Filho meu,

guarda o mandamento

de teu pai,

e não deixes a lei da tua mãe;

21 Ata-os perpetuamente

ao teu coração,

e pendura-os ao teu pescoço.

22 Quando caminhares, te guiará;

quando te deitares,

te guardará;

quando acordares,

falará contigo.

23 Porque o mandamento é lâmpada,

e a lei é luz;

e as repreensões

da correção são

o caminho da vida,

24 Para te guardarem

da mulher vil,

e das lisonjas da estranha.

25 Não cobices no teu coração

a sua formosura,

nem te prendas

aos seus olhos.

26 Porque por causa

de uma prostituta se chega

a pedir um bocado de pão;

e a adúltera anda

à caça da alma preciosa.

27 Porventura tomará

alguém fogo no seu seio,

sem que suas vestes

se queimem?

28 Ou andará alguém sobre brasas,

sem que se queimem os seus pés?

29 Assim ficará o que

entrar à mulher

do seu próximo;

não será inocente todo

aquele que a tocar.

30 Não se injuria o ladrão,

quando furta para saciar-se,

tendo fome;

31 E se for achado pagará

o tanto sete vezes;

terá de dar todos

os bens da sua casa.

32 Assim, o que adultera com uma mulher

é falto de entendimento;

aquele que faz isso

destrói a sua alma.

33 Achará castigo e vilipêndio,

e o seu opróbrio nunca se apagará.

34 Porque os ciúmes

enfurecerão o marido;

de maneira nenhuma perdoará

no dia da vingança.

35 Não aceitará nenhum resgate,

nem se conformará por mais

que aumentes os presentes.