1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.

2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.

3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.

4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.

5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.

6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.

7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.

8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.

10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.

11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.

12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.

13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.

14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot(-)hvem kan bære det?

15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.

16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.

17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.

18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.

19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.

20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.

21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.

22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.

23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.

24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.

1 Busca satisfazer seu próprio

desejo aquele que se isola;

ele se insurge contra toda sabedoria.

2 O tolo não tem

prazer na sabedoria,

mas só em que se manifeste

aquilo que agrada o seu coração.

3 Vindo o ímpio,

vem também o desprezo,

e com a ignomínia a vergonha.

4 Águas profundas são

as palavras da boca do homem,

e ribeiro transbordante

é a fonte da sabedoria.

5 Não é bom favorecer o ímpio,

e com isso,

fazer o justo

perder a questão.

6 Os lábios do tolo

entram na contenda,

e a sua boca brada por açoites.

7 A boca do tolo é

a sua própria destruição,

e os seus lábios

um laço para a sua alma.

8 As palavras do intrigante

são como feridas;

elas descem

ao íntimo do ventre.

9 O que é negligente

na sua obra é também irmão

de um grande desperdiçador.

10 Torre forte é o nome do Senhor;

a ela correrá o justo,

e estará em alto refúgio.

11 Os bens do rico são

a sua cidade forte,

e como uma alta muralha

na sua imaginação.

12 O coração do homem se

exalta antes de ser abatido

e diante da honra vai a humildade.

13 O que responde antes de ouvir comete

estultícia que é para vergonha sua.

14 O espírito do homem

susterá a sua enfermidade,

mas ao espírito abatido,

quem o suportará?

15 O coração do entendido

adquire o conhecimento,

e o ouvido dos sábios

busca a sabedoria.

16 Com presentes

o homem alarga

o seu caminho e o leva

diante dos grandes.

17 O que pleiteia por algo,

a princípio parece justo,

porém vem o seu próximo e o examina.

18 A sorte faz cessar os pleitos,

e faz separação

entre os poderosos.

19 O irmão ofendido é mais difícil

de conquistar do que uma cidade forte;

e as contendas são como

os ferrolhos de um palácio.

20 Do fruto da boca de cada

um se fartará o seu ventre;

dos renovos dos seus lábios

ficará satisfeito.

21 A morte e a vida estão

no poder da língua;

e aquele que a ama

comerá do seu fruto.

22 Aquele que encontra uma esposa,

acha o bem,

e alcança a benevolência do Senhor.

23 O pobre fala com rogos,

mas o rico responde com dureza.

24 O homem de muitos amigos

deve mostrar-se amigável,

mas há um amigo mais chegado do que um irmão.