1 Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.

2 Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.

3 Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.

4 Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.

5 Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.

6 Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.

7 Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.

8 Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.

9 Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.

10 Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.

11 Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.

12 Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.

13 Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.

14 Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.

15 Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.

16 undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.

17 Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!

18 For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber. 19 Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig. 20 Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap 21 for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?

22 Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten! {de. i retten}

23 For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.

24 Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,

25 forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!

26 Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!

27 Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?

28 Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!

29 Ser du en mann som er duelig i sin gjerning(-)han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.

1 Vale mais ter um bom nome

do que muitas riquezas;

e o ser estimado é melhor

do que a riqueza e o ouro.

2 O rico e o pobre

se encontram;

a todos o Senhor os fez.

3 O prudente prevê o mal,

e esconde-se;

mas os simples passam

e acabam pagando.

4 O galardão da humildade

e o temor do Senhor são riquezas,

honra e vida.

5 Espinhos e laços há

no caminho do perverso;

o que guarda a sua alma

retira-se para longe dele.

6 Educa a criança no caminho

em que deve andar;

e até quando envelhecer

não se desviará dele.

7 O rico domina sobre os pobres

e o que toma emprestado

é servo do que empresta.

8 O que semear a perversidade

segará males;

e com a vara da sua própria

indignação será extinto.

9 O que vê com bons

olhos será abençoado,

porque dá do seu pão ao pobre.

10 Lança fora o escarnecedor,

e se irá a contenda;

e acabará a questão

e a vergonha.

11 O que ama a pureza de coração,

e é amável de lábios,

será amigo do rei.

12 Os olhos do Senhor

conservam o conhecimento,

mas as palavras do iníquo

ele transtornará.

13 Diz o preguiçoso:

Um leão está lá fora;

serei morto no meio das ruas.

14 Cova profunda é a boca

das mulheres estranhas;

aquele contra quem o Senhor se irar,

cairá nela.

15 A estultícia está ligada

ao coração da criança,

mas a vara da correção

a afugentará dela.

16 O que oprime ao pobre para se

engrandecer a si mesmo,

ou o que dá ao rico,

certamente empobrecerá.

17 Inclina o teu ouvido

e ouve as palavras dos sábios,

e aplica o teu coração

ao meu conhecimento.

18 Porque te será agradável

se as guardares

no teu íntimo,

se aplicares todas

elas aos teus lábios.

19 Para que a tua confiança

esteja no Senhor,

faço-te sabê-las hoje,

a ti mesmo.

20 Porventura não te escrevi excelentes coisas,

acerca de todo conselho

e conhecimento,

21 Para fazer-te saber

a certeza das palavras

da verdade,

e assim possas responder

palavras de verdade

aos que te consultarem?

22 Não roubes ao pobre,

porque é pobre,

nem atropeles na porta o aflito;

23 Porque o Senhor defenderá

a sua causa em juízo,

e aos que os roubam

ele lhes tirará a vida.

24 Não sejas companheiro

do homem briguento

nem andes com o colérico,

25 Para que não aprendas

as suas veredas,

e tomes um laço

para a tua alma.

26 Não estejas entre os que se comprometem,

e entre os que ficam

por fiadores de dívidas,

27 Pois se não tens com que pagar,

deixarias que te

tirassem até a tua cama

de debaixo de ti?

28 Não removas os antigos

limites que teus pais fizeram.

29 Viste o homem diligente na sua obra?

Perante reis será posto;

não permanecerá

entre os de posição inferior.