1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias’menn har samlet:

2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.

3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.

4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.

5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.

6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!

7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.

8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?

9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet, 10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!

11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.

12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.

13 Som kjølende sne {de. en ved sne avkjølt drikk.} i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.

14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.

15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.

16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!

17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!

18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.

19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.

20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.

21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!

22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.

23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.

24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.

26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.

27 ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.

28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

1 Também estes são provérbios de Salomão, os quais transcreveram os homens de Ezequias, rei de Judá.

2 A glória de Deus está nas coisas encobertas;

mas a honra dos reis,

está em descobri-las.

3 Os céus, pela altura,

e a terra,

pela profundidade,

assim o coração dos reis é insondável.

4 Tira da prata as escórias,

e sairá vaso para o fundidor;

5 Tira o ímpio da presença do rei,

e o seu trono se firmará na justiça.

6 Não te glories na presença do rei,

nem te ponhas

no lugar dos grandes;

7 Porque melhor é que

te digam: Sobe aqui;

do que seres humilhado diante do

príncipe que os teus olhos já viram.

8 Não te precipites em litigar,

para que depois,

ao fim, fiques sem ação,

quando teu próximo te puser em apuros.

9 Pleiteia a tua causa

com o teu próximo,

e não reveles o segredo a outro,

10 Para que não te

desonre o que o ouvir,

e a tua infâmia não

se aparte de ti.

11 Como maçãs de ouro

em salvas de prata,

assim é a palavra

dita a seu tempo.

12 Como pendentes de ouro

e gargantilhas

de ouro fino,

assim é o sábio repreensor

para o ouvido atento.

13 Como o frio da neve

no tempo da sega,

assim é o mensageiro fiel

para com os que o enviam;

porque refresca a alma

dos seus senhores.

14 Como nuvens

e ventos que não trazem chuva,

assim é o homem que se

gaba falsamente de dádivas.

15 Pela longanimidade se

persuade o príncipe,

e a língua branda

amolece até os ossos.

16 Achaste mel? Come só o que te basta;

para que porventura

não te fartes dele,

e o venhas a vomitar.

17 Não ponhas muito os pés

na casa do teu próximo;

para que se não enfade de ti,

e passe a te odiar.

18 Martelo, espada

e flecha aguda é o homem que profere

falso testemunho contra o seu próximo.

19 Como dente quebrado,

e pé desconjuntado,

é a confiança no desleal,

no tempo da angústia.

20 O que canta canções

para o coração aflito

é como aquele que despe

a roupa num dia de frio,

ou como o vinagre sobre salitre.

21 Se o teu inimigo tiver fome,

dá-lhe pão para comer;

e se tiver sede,

dá-lhe água para beber;

22 Porque assim lhe

amontoarás brasas

sobre a cabeça;

e o Senhor to retribuirá.

23 O vento norte afugenta a chuva,

e a face irada,

a língua fingida.

24 Melhor é morar só num

canto de telhado do que

com a mulher briguenta

numa casa ampla.

25 Como água fresca

para a alma cansada,

tais são as boas novas

vindas da terra distante.

26 Como fonte turvada,

e manancial poluído,

assim é o justo que cede diante do ímpio.

27 Comer mel demais não é bom;

assim, a busca da própria

glória não é glória.

28 Como a cidade derrubada,

sem muro, assim é o homem que

não pode conter o seu espírito.