1 De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.

2 For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.

3 En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.

4 De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.

5 Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.

6 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.

7 Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.

8 Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.

9 Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.

10 Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.

11 En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.

12 Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.

13 Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.

14 Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

15 En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.

16 Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.

17 Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. {nemlig for å redde ham}

18 Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.

19 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.

20 En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.

21 gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.

22 Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.

23 Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.

24 Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.

25 Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.

26 Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.

27 Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, {nemlig for den fattiges nød} får mange forbannelser.

28 Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.

1 Os ímpios fogem sem que

haja ninguém a persegui-los;

mas os justos são

ousados como um leão.

2 Pela transgressão

da terra muitos são

os seus príncipes,

mas por homem prudente

e entendido a sua continuidade

será prolongada.

3 O homem pobre que oprime os pobres

é como a chuva impetuosa,

que causa a falta de alimento.

4 Os que deixam a lei

louvam o ímpio;

porém os que guardam

a lei contendem com eles.

5 Os homens maus não

entendem o juízo,

mas os que buscam

ao Senhor entendem tudo.

6 Melhor é o pobre que

anda na sua integridade

do que o de caminhos

perversos ainda

que seja rico.

7 O que guarda a lei é filho sábio,

mas o companheiro

dos desregrados

envergonha a seu pai.

8 O que aumenta

os seus bens com usura

e ganância ajunta-os para o que

se compadece do pobre.

9 O que desvia os seus ouvidos

de ouvir a lei,

até a sua oração será abominável.

10 O que faz com que os retos

errem por mau caminho,

ele mesmo cairá na sua cova;

mas os bons herdarão o bem.

11 O homem rico é sábio

aos seus próprios olhos,

mas o pobre que é entendido,

o examina.

12 Quando os justos exultam,

grande é a glória;

mas quando os ímpios sobem,

os homens se escondem.

13 O que encobre

as suas transgressões

nunca prosperará,

mas o que as confessa e deixa,

alcançará misericórdia.

14 Bem-aventurado o homem

que continuamente teme;

mas o que endurece

o seu coração cairá no mal.

15 Como leão rugidor,

e urso faminto,

assim é o ímpio que domina

sobre um povo pobre.

16 O príncipe falto de entendimento

é também um grande opressor,

mas o que odeia a avareza

prolongará seus dias.

17 O homem carregado do sangue

de qualquer pessoa fugirá até à cova;

ninguém o detenha.

18 O que anda sinceramente

salvar-se-á,

mas o perverso

em seus caminhos cairá logo.

19 O que lavrar

a sua terra virá

a fartar-se de pão,

mas o que segue a ociosos

se fartará de pobreza.

20 O homem fiel será

coberto de bênçãos,

mas o que se apressa

a enriquecer não ficará impune.

21 Dar importância à aparência

das pessoas não é bom,

porque até por um bocado

de pão um homem prevaricará.

22 O que quer enriquecer depressa

é homem de olho maligno,

porém não sabe que a pobreza

há de vir sobre ele.

23 O que repreende o homem gozará

depois mais amizade do que aquele

que lisonjeia com a língua.

24 O que rouba a seu próprio pai,

ou a sua mãe,

e diz: Não é transgressão,

companheiro é do homem destruidor.

25 O orgulhoso de coração

levanta contendas,

mas o que confia no Senhor prosperará.

26 O que confia no seu próprio

coração é insensato,

mas o que anda em sabedoria,

será salvo.

27 O que dá ao pobre

não terá necessidade,

mas o que esconde

os seus olhos terá

muitas maldições.

28 Quando os ímpios se elevam,

os homens andam se escondendo,

mas quando perecem, os justos se multiplicam.