1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig, 2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig. 3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!

4 Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!

5 Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.

6 Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!

7 For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig. 8 Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.

9 Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!

10 Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!

11 For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.

12 Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!

13 La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. 14 Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. 15 Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig, 16 og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.

17 La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!

18 Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

19 Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!

20 Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt! 21 For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler. 22 Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel! 23 Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand! 24 Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham. 25 La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble! 26 Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier! 27 For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn; 28 ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.

29 Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?

30 De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk. 31 Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned! 32 Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm; 33 dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting, 34 og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. 35 Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.

1 Quando te assentares

a comer com um governador,

atenta bem

para o que é posto

diante de ti,

2 E se és homem

de grande apetite,

põe uma faca à tua garganta.

3 Não cobices as suas iguarias

porque são

comidas enganosas.

4 Não te fatigues para enriqueceres;

e não apliques nisso

a tua sabedoria.

5 Porventura fixarás

os teus olhos naquilo

que não é nada? Porque

certamente criará asas

e voará ao céu como a águia.

6 Não comas o pão daquele

que tem o olhar maligno,

nem cobices as suas iguarias gostosas.

7 Porque, como imaginou no seu coração,

assim é ele. Come e bebe,

te disse ele;

porém o seu coração não está contigo.

8 Vomitarás o bocado que comeste,

e perderás

as tuas suaves palavras.

9 Não fales ao ouvido do tolo,

porque desprezará a sabedoria

das tuas palavras.

10 Não removas os limites antigos

nem entres nos campos dos órfãos,

11 Porque o seu redentor é poderoso;

e pleiteará a causa deles contra ti.

12 Aplica o teu coração à instrução

e os teus ouvidos

às palavras do conhecimento.

13 Não retires

a disciplina da criança;

pois se a fustigares com a vara,

nem por isso morrerá.

14 Tu a fustigarás com a vara,

e livrarás a sua alma do inferno.

15 Filho meu,

se o teu coração for sábio,

alegrar-se-á o meu coração,

sim, o meu próprio.

16 E exultarão as minhas entranhas,

quando os teus lábios

falarem coisas retas.

17 O teu coração não

inveje os pecadores;

antes permanece no temor

do Senhor todo dia.

18 Porque certamente acabará bem;

não será malograda

a tua esperança.

19 Ouve tu, filho meu,

e sê sábio,

e dirige no caminho o teu coração.

20 Não estejas entre os beberrões de vinho,

nem entre os comilões de carne.

21 Porque o beberrão

e o comilão

acabarão na pobreza;

e a sonolência os faz

vestir-se de trapos.

22 Ouve teu pai, que te gerou,

e não desprezes tua mãe,

quando vier a envelhecer.

23 Compra a verdade,

e não a vendas;

e também a sabedoria,

a instrução e o entendimento.

24 Grandemente se regozijará

o pai do justo,

e o que gerar um sábio,

se alegrará nele.

25 Alegrem-se teu pai

e tua mãe,

e regozije-se a que te gerou.

26 Dá-me, filho meu,

o teu coração,

e os teus olhos observem

os meus caminhos.

27 Porque cova profunda

é a prostituta,

e poço estreito a estranha.

28 Pois ela, como um salteador,

se põe à espreita,

e multiplica

entre os homens os iníquos.

29 Para quem são os ais?

Para quem os pesares?

Para quem as pelejas?

Para quem as queixas?

Para quem as feridas

sem causa? E

para quem os olhos

vermelhos?

30 Para os que se demoram

perto do vinho,

para os que andam

buscando vinho misturado.

31 Não olhes para o vinho

quando se mostra vermelho,

quando resplandece no copo

e se escoa suavemente.

32 No fim, picará

como a cobra,

e como a víbora morderá.

33 Os teus olhos olharão

para as mulheres estranhas,

e o teu coração

falará perversidades.

34 E serás como o que se

deita no meio do mar,

e como o que jaz

no topo do mastro.

35 E dirás: Espancaram-me

e não me doeu;

bateram-me e nem senti;

quando despertarei? Aí

então beberei outra vez.