1 Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.

2 Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.

3 Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.

4 Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

5 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.

6 Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.

7 Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.

8 Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.

9 Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.

10 Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.

11 Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.

12 En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.

13 En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.

14 Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.

15 Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.

16 Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.

17 Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.

18 Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!

19 Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.

20 Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!

21 Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.

22 Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.

23 Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.

24 Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.

25 Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.

26 Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.

27 Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!

28 Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.

29 Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.

1 Melhor é o pobre que

anda na sua integridade

do que o perverso

de lábios e tolo.

2 Assim como não é bom ficar a alma sem conhecimento,

peca aquele que se apressa com seus pés.

3 A estultícia do homem

perverterá o seu caminho,

e o seu coração se

irará contra o Senhor.

4 As riquezas granjeiam

muitos amigos,

mas ao pobre,

o seu próprio amigo o deixa.

5 A falsa testemunha

não ficará impune

e o que respira

mentiras não escapará.

6 Muitos se deixam acomodar

pelos favores do príncipe,

e cada um é amigo daquele que dá presentes.

7 Todos os irmãos

do pobre o odeiam;

quanto mais se afastarão

dele os seus amigos! Corre

após eles com palavras,

que não servem de nada.

8 O que adquire entendimento

ama a sua alma;

o que cultiva

a inteligência achará o bem.

9 A falsa testemunha

não ficará impune;

e o que profere mentiras perecerá.

10 Ao tolo não é certo

gozar de deleites;

quanto menos ao servo

dominar sobre os príncipes!

11 A prudência do homem faz reter a sua ira,

e é glória sua o passar

por cima da transgressão.

12 Como o rugido do leão jovem

é a indignação do rei,

mas como o orvalho sobre a relva

é a sua benevolência.

13 O filho insensato é

uma desgraça para o pai,

e um gotejar contínuo

as contendas da mulher.

14 A casa e os bens são

herança dos pais;

porém do Senhor vem

a esposa prudente.

15 A preguiça faz cair

em profundo sono,

e a alma indolente padecerá fome.

16 O que guardar

o mandamento

guardará a sua alma;

porém o que desprezar

os seus caminhos morrerá.

17 Ao Senhor empresta o que

se compadece do pobre,

ele lhe pagará o seu benefício.

18 Castiga o teu filho

enquanto há esperança,

mas não deixes que o teu ânimo

se exalte até o matar.

19 O homem de grande indignação

deve sofrer o dano;

porque se tu o livrares ainda

terás de tornar a fazê-lo.

20 Ouve o conselho,

e recebe a correção,

para que no fim sejas sábio.

21 Muitos propósitos há

no coração do homem,

porém o conselho

do Senhor permanecerá.

22 O que o homem mais deseja

é o que lhe faz bem;

porém é melhor ser pobre do que mentiroso.

23 O temor do Senhor

encaminha para a vida;

aquele que o tem ficará satisfeito,

e não o visitará mal nenhum.

24 O preguiçoso esconde

a sua mão ao seio;

e não tem disposição

nem de torná-la à sua boca.

25 Açoita o escarnecedor,

e o simples

tomará aviso;

repreende ao entendido,

e aprenderá conhecimento.

26 O que aflige o seu pai,

ou manda embora sua mãe,

é filho que traz vergonha

e desonra.

27 Filho meu,

ouvindo a instrução,

cessa de te desviares

das palavras do conhecimento.

28 A testemunha ímpia

escarnece do juízo,

e a boca dos perversos

devora a iniquidade.

29 Preparados estão os juízos

para os escarnecedores,

e os açoites para as costas dos tolos.