1 Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal: 2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke. 3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige. 4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo. 5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. 6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!

7 To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør:

8 La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød, 9 forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!

10 Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig!

11 Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor, 12 en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn, 13 en ætt(-)hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! (-) 14 en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall.

15 Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok!

16 Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! 17 Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det.

18 Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner:

19 ¥rnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru. 20 Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt. 21 Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut: 22 under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød, 23 under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue.

24 Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise:

25 Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren; 26 fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget; 27 gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare; 28 firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser.

29 Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang:

30 Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen, 31 hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk. 32 Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn! 33 For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede {enn mere å egge den vrede.} gir trette.

1 Palavras de Agur, filho de Jaque, o masaíta,

que proferiu este homem a Itiel,

a Itiel e a Ucal:

2 Na verdade eu sou

o mais bruto dos homens,

nem mesmo tenho

o conhecimento de homem.

3 Nem aprendi

a sabedoria,

nem tenho o conhecimento do santo.

4 Quem subiu ao céu

e desceu? Quem encerrou

os ventos nos seus punhos?

Quem amarrou as águas

numa roupa? Quem estabeleceu

todas as extremidades

da terra? Qual é o seu nome?

E qual é o nome de seu filho,

se é que o sabes?

5 Toda a Palavra de Deus é pura;

escudo é para os que

confiam nele.

6 Nada acrescentes

às suas palavras,

para que não te repreenda

e sejas achado mentiroso.

7 Duas coisas te pedi;

não mas negues,

antes que morra:

8 Afasta de mim a vaidade

e a palavra mentirosa;

não me dês

nem a pobreza

nem a riqueza;

mantém-me do pão da minha porção de costume;

9 Para que, porventura,

estando farto não te negue,

e venha a dizer: Quem é o Senhor? Ou que,

empobrecendo,

não venha a furtar,

e tome o nome de Deus em vão.

10 Não acuses o servo

diante de seu senhor,

para que não te amaldiçoe

e tu fiques o culpado.

11 Há uma geração que

amaldiçoa a seu pai,

e que não bendiz a sua mãe.

12 Há uma geração que é pura

aos seus próprios olhos,

mas que nunca foi

lavada da sua imundícia.

13 Há uma geração cujos

olhos são altivos,

e as suas pálpebras

são sempre levantadas.

14 Há uma geração cujos

dentes são espadas,

e cujas queixadas são facas,

para consumirem da terra os aflitos,

e os necessitados dentre os homens.

15 A sanguessuga tem

duas filhas: Dá

e Dá. Estas três

coisas nunca se fartam;

e com a quarta,

nunca dizem: Basta!

16 A sepultura;

a madre estéril;

a terra que não se farta de água;

e o fogo; nunca dizem: Basta!

17 Os olhos que zombam do pai,

ou desprezam

a obediência à mãe,

corvos do ribeiro os arrancarão

e os filhotes

da águia os comerão.

18 Estas três coisas

me maravilham;

e quatro há que não conheço:

19 O caminho da águia no ar;

o caminho da cobra na penha;

o caminho do navio

no meio do mar;

e o caminho do homem

com uma virgem.

20 O caminho da mulher

adúltera é assim: ela come,

depois limpa a sua boca

e diz: Não fiz

nada de mal!

21 Por três coisas se

alvoroça a terra;

e por quatro que não pode suportar:

22 Pelo servo, quando reina;

e pelo tolo, quando vive na fartura;

23 Pela mulher odiosa,

quando é casada;

e pela serva,

quando fica herdeira da sua senhora.

24 Estas quatro coisas são

das menores da terra,

porém bem providas

de sabedoria:

25 As formigas não são um povo forte;

todavia no verão

preparam a sua comida;

26 Os coelhos são um povo débil;

e contudo,

põem a sua casa na rocha;

27 Os gafanhotos não têm rei;

e contudo todos saem,

e em bandos se repartem;

28 A aranha se pendura

com as mãos,

e está nos palácios dos reis.

29 Estes três têm um bom andar,

e quatro passeiam

airosamente;

30 O leão, o mais forte entre os animais,

que não foge de nada;

31 O galgo; o bode também;

e o rei a quem não se pode resistir.

32 Se procedeste loucamente,

exaltando-te,

e se planejaste o mal,

leva a mão à boca;

33 Porque o mexer do leite produz manteiga,

o espremer do nariz produz sangue;

assim o forçar da ira produz contenda.