1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5 han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
1 De David. Mon âme, bénis l'Eternel! Que tout ce qui est en moi bénisse son saint nom!
2 Mon âme, bénis l'Eternel, Et n'oublie aucun de ses bienfaits!
3 C'est lui qui pardonne toutes tes iniquités, Qui guérit toutes tes maladies;
4 C'est lui qui délivre ta vie de la fosse, Qui te couronne de bonté et de miséricorde;
5 C'est lui qui rassasie de biens ta vieillesse, Qui te fait rajeunir comme l'aigle.
6 L'Eternel fait justice, Il fait droit à tous les opprimés.
7 Il a manifesté ses voies à Moïse, Ses oeuvres aux enfants d'Israël.
8 L'Eternel est miséricordieux et compatissant, Lent à la colère et riche en bonté;
9 Il ne conteste pas sans cesse, Il ne garde pas sa colère à toujours;
10 Il ne nous traite pas selon nos péchés, Il ne nous punit pas selon nos iniquités.
11 Mais autant les cieux sont élevés au-dessus de la terre, Autant sa bonté est grande pour ceux qui le craignent;
12 Autant l'orient est éloigné de l'occident, Autant il éloigne de nous nos transgressions.
13 Comme un père a compassion de ses enfants, L'Eternel a compassion de ceux qui le craignent.
14 Car il sait de quoi nous sommes formés, Il se souvient que nous sommes poussière.
15 L'homme! ses jours sont comme l'herbe, Il fleurit comme la fleur des champs.
16 Lorsqu'un vent passe sur elle, elle n'est plus, Et le lieu qu'elle occupait ne la reconnaît plus.
17 Mais la bonté de l'Eternel dure à jamais pour ceux qui le craignent, Et sa miséricorde pour les enfants de leurs enfants,
18 Pour ceux qui gardent son alliance, Et se souviennent de ses commandements afin de les accomplir.
19 L'Eternel a établi son trône dans les cieux, Et son règne domine sur toutes choses.
20 Bénissez l'Eternel, vous ses anges, Qui êtes puissants en force, et qui exécutez ses ordres, En obéissant à la voix de sa parole!
21 Bénissez l'Eternel, vous toutes ses armées, Qui êtes ses serviteurs, et qui faites sa volonté!
22 Bénissez l'Eternel, vous toutes ses oeuvres, Dans tous les lieux de sa domination! Mon âme, bénis l'Eternel!