1 En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.}

2 Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,

3 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!

4 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,

5 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

6 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.}

7 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.

8 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!

9 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

10 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

11 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

12 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

13 Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.}

14 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

15 Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.}

16 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

17 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.

18 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.

1 Complainte de David. Chantée à l'Eternel, au sujet de Cusch, Benjamite. Eternel, mon Dieu! je cherche en toi mon refuge; Sauve-moi de tous mes persécuteurs, et délivre-moi,

2 Afin qu'ils ne me déchirent pas, comme un lion Qui dévore sans que personne vienne au secours.

3 Eternel, mon Dieu! si j'ai fait cela, S'il y a de l'iniquité dans mes mains,

4 Si j'ai rendu le mal à celui qui était paisible envers moi, Si j'ai dépouillé celui qui m'opprimait sans cause,

5 Que l'ennemi me poursuive et m'atteigne, Qu'il foule à terre ma vie, Et qu'il couche ma gloire dans la poussière! -Pause.

6 Lève-toi, ô Eternel! dans ta colère, Lève-toi contre la fureur de mes adversaires, Réveille-toi pour me secourir, ordonne un jugement!

7 Que l'assemblée des peuples t'environne! Monte au-dessus d'elle vers les lieux élevés!

8 L'Eternel juge les peuples: Rends-moi justice, ô Eternel! Selon mon droit et selon mon innocence!

9 Mets un terme à la malice des méchants, Et affermis le juste, Toi qui sondes les coeurs et les reins, Dieu juste!

10 Mon bouclier est en Dieu, Qui sauve ceux dont le coeur est droit.

11 Dieu est un juste juge, Dieu s'irrite en tout temps.

12 Si le méchant ne se convertit pas, il aiguise son glaive, Il bande son arc, et il vise;

13 Il dirige sur lui des traits meurtriers, Il rend ses flèches brûlantes.

14 Voici, le méchant prépare le mal, Il conçoit l'iniquité, et il enfante le néant.

15 Il ouvre une fosse, il la creuse, Et il tombe dans la fosse qu'il a faite.

16 Son iniquité retombe sur sa tête, Et sa violence redescend sur son front.

17 Je louerai l'Eternel à cause de sa justice, Je chanterai le nom de l'Eternel, du Très-Haut.