1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Asaf. / {* SLM 8, 1.}
2 Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
3 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
4 Støt i basun i måneden*, ved fullmånen, på vår høitids dag! / {* 2MO 12, 2 fg.}
5 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
6 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han* drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:** / {* d.e. Josef.} / {** 5MO 4, 33 fg. 5, 22 fg.}
7 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
8 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.
9 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
10 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
12 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
13 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
14 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
15 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
16 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
17 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
1 Au chef des chantres. Sur la guitthith. D'Asaph. Chantez avec allégresse à Dieu, notre force! Poussez des cris de joie vers le Dieu de Jacob!
2 Entonnez des cantiques, faites résonner le tambourin, La harpe mélodieuse et le luth!
3 Sonnez de la trompette à la nouvelle lune, A la pleine lune, au jour de notre fête!
4 Car c'est une loi pour Israël, Une ordonnance du Dieu de Jacob.
5 Il en fit un statut pour Joseph, Quand il marcha contre le pays d'Egypte... J'entends une voix qui m'est inconnue:
6 J'ai déchargé son épaule du fardeau, Et ses mains ont lâché la corbeille.
7 Tu as crié dans la détresse, et je t'ai délivré; Je t'ai répondu dans la retraite du tonnerre; Je t'ai éprouvé près des eaux de Meriba. Pause.
8 Ecoute, mon peuple! et je t'avertirai; Israël, puisses-tu m'écouter!
9 Qu'il n'y ait au milieu de toi point de dieu étranger! Ne te prosterne pas devant des dieux étrangers!
10 Je suis l'Eternel, ton Dieu, qui t'ai fait monter du pays d'Egypte; Ouvre ta bouche, et je la remplirai.
11 Mais mon peuple n'a point écouté ma voix, Israël ne m'a point obéi.
12 Alors je les ai livrés aux penchants de leur coeur, Et ils ont suivi leurs propres conseils.
13 Oh! si mon peuple m'écoutait, Si Israël marchait dans mes voies!
14 En un instant je confondrais leurs ennemis, Je tournerais ma main contre leurs adversaires;
15 Ceux qui haïssent l'Eternel le flatteraient, Et le bonheur d'Israël durerait toujours;
16 Je le nourrirais du meilleur froment, Et je le rassasierais du miel du rocher.