1 En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

2 Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

3 Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

4 Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

5 Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

6 For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

7 Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

8 Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

9 Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

10 Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

11 Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

12 Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,

13 forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.

1 Psaume. Cantique pour la dédicace de la maison. De David. Je t'exalte, ô Eternel, car tu m'as relevé, Tu n'as pas voulu que mes ennemis se réjouissent à mon sujet.

2 Eternel, mon Dieu! J'ai crié à toi, et tu m'as guéri.

3 Eternel! tu as fait remonter mon âme du séjour des morts, Tu m'as fait revivre loin de ceux qui descendent dans la fosse.

4 Chantez à l'Eternel, vous qui l'aimez, Célébrez par vos louanges sa sainteté!

5 Car sa colère dure un instant, Mais sa grâce toute la vie; Le soir arrivent les pleurs, Et le matin l'allégresse.

6 Je disais dans ma sécurité: Je ne chancellerai jamais!

7 Eternel! par ta grâce tu avais affermi ma montagne... Tu cachas ta face, et je fus troublé.

8 Eternel! j'ai crié à toi, J'ai imploré l'Eternel:

9 Que gagnes-tu à verser mon sang, A me faire descendre dans la fosse? La poussière a-t-elle pour toi des louanges? Raconte-t-elle ta fidélité?

10 Ecoute, Eternel, aie pitié de moi! Eternel, secours-moi! -

11 Et tu as changé mes lamentations en allégresse, Tu as délié mon sac, et tu m'as ceint de joie,

12 Afin que mon coeur te chante et ne soit pas muet. Eternel, mon Dieu! je te louerai toujours.