1 Til sangmesteren; en salme av David.

2 Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!

3 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,

4 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,

5 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.

6 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?

7 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.

8 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.

9 Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.

10 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.

11 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.

1 Au chef des chantres. Psaume de David. O Dieu, écoute ma voix, quand je gémis! Protège ma vie contre l'ennemi que je crains!

2 Garantis-moi des complots des méchants, De la troupe bruyante des hommes iniques!

3 Ils aiguisent leur langue comme un glaive, Ils lancent comme des traits leurs paroles amères,

4 Pour tirer en cachette sur l'innocent; Ils tirent sur lui à l'improviste, et n'ont aucune crainte.

5 Ils se fortifient dans leur méchanceté: Ils se concertent pour tendre des pièges, Ils disent: Qui les verra?

6 Ils méditent des crimes: Nous voici prêts, le plan est conçu! La pensée intime, le coeur de chacun est un abîme.

7 Dieu lance contre eux ses traits: Soudain les voilà frappés.

8 Leur langue a causé leur chute; Tous ceux qui les voient secouent la tête.

9 Tous les hommes sont saisis de crainte, Ils publient ce que Dieu fait, Et prennent garde à son oeuvre.

10 Le juste se réjouit en l'Eternel et cherche en lui son refuge, Tous ceux qui ont le coeur droit se glorifient.