1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!

3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!

4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!

5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,

6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!

7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.

8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,

9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;

10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,

11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.

12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,

13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,

14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:

15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!

16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}

17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.

18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}

19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.

20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.

21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,

22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.

23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

24 Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}

25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.

26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.

27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.

28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.

29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.

30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.

31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.

32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,

33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.

34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}

35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.

36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.

37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.

38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.

39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.

40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.

41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.

42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,

43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,

44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,

45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

1 Louez l'Eternel, invoquez son nom! Faites connaître parmi les peuples ses hauts faits!

2 Chantez, chantez en son honneur! Parlez de toutes ses merveilles!

3 Glorifiez-vous de son saint nom! Que le coeur de ceux qui cherchent l'Eternel se réjouisse!

4 Ayez recours à l'Eternel et à son appui, Cherchez continuellement sa face!

5 Souvenez-vous des prodiges qu'il a faits, De ses miracles et des jugements de sa bouche,

6 Postérité d'Abraham, son serviteur, Enfants de Jacob, ses élus!

7 L'Eternel est notre Dieu; Ses jugements s'exercent sur toute la terre.

8 Il se rappelle à toujours son alliance, Ses promesses pour mille générations,

9 L'alliance qu'il a traitée avec Abraham, Et le serment qu'il a fait à Isaac;

10 Il l'a érigée pour Jacob en loi, Pour Israël en alliance éternelle,

11 Disant: Je te donnerai le pays de Canaan Comme héritage qui vous est échu.

12 Ils étaient alors peu nombreux, Très peu nombreux, et étrangers dans le pays,

13 Et ils allaient d'une nation à l'autre Et d'un royaume vers un autre peuple;

14 Mais il ne permit à personne de les opprimer, Et il châtia des rois à cause d'eux:

15 Ne touchez pas à mes oints, Et ne faites pas de mal à mes prophètes!

16 Il appela sur le pays la famine, Il coupa tout moyen de subsistance.

17 Il envoya devant eux un homme: Joseph fut vendu comme esclave.

18 On serra ses pieds dans des liens, On le mit aux fers,

19 Jusqu'au temps où arriva ce qu'il avait annoncé, Et où la parole de l'Eternel l'éprouva.

20 Le roi fit ôter ses liens, Le dominateur des peuples le délivra.

21 Il l'établit seigneur sur sa maison, Et gouverneur de tous ses biens,

22 Afin qu'il pût à son gré enchaîner ses princes, Et qu'il enseignât la sagesse à ses anciens.

23 Alors Israël vint en Egypte, Et Jacob séjourna dans le pays de Cham.

24 Il rendit son peuple très fécond, Et plus puissant que ses adversaires.

25 Il changea leur coeur, au point qu'ils haïrent son peuple Et qu'ils traitèrent ses serviteurs avec perfidie.

26 Il envoya Moïse, son serviteur, Et Aaron, qu'il avait choisi.

27 Ils accomplirent par son pouvoir des prodiges au milieu d'eux, Ils firent des miracles dans le pays de Cham.

28 Il envoya des ténèbres et amena l'obscurité, Et ils ne furent pas rebelles à sa parole.

29 Il changea leurs eaux en sang, Et fit périr leurs poissons.

30 Le pays fourmilla de grenouilles, Jusque dans les chambres de leurs rois.

31 Il dit, et parurent les mouches venimeuses, Les poux sur tout leur territoire.

32 Il leur donna pour pluie de la grêle, Des flammes de feu dans leur pays.

33 Il frappa leurs vignes et leurs figuiers, Et brisa les arbres de leur contrée.

34 Il dit, et parurent les sauterelles, Des sauterelles sans nombre,

35 Qui dévorèrent toute l'herbe du pays, Qui dévorèrent les fruits de leurs champs.

36 Il frappa tous les premiers-nés dans leur pays, Toutes les prémices de leur force.

37 Il fit sortir son peuple avec de l'argent et de l'or, Et nul ne chancela parmi ses tribus.

38 Les Egyptiens se réjouirent de leur départ, Car la terreur qu'ils avaient d'eux les saisissait.

39 Il étendit la nuée pour les couvrir, Et le feu pour éclairer la nuit.

40 A leur demande, il fit venir des cailles, Et il les rassasia du pain du ciel.

41 Il ouvrit le rocher, et des eaux coulèrent; Elles se répandirent comme un fleuve dans les lieux arides.

42 Car il se souvint de sa parole sainte, Et d'Abraham, son serviteur.

43 Il fit sortir son peuple dans l'allégresse, Ses élus au milieu des cris de joie.

44 Il leur donna les terres des nations, Et ils possédèrent le fruit du travail des peuples,

45 Afin qu'ils gardassent ses ordonnances, Et qu'ils observassent ses lois. Louez l'Eternel!