1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.

6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.

7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,

8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!

9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.

10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.

11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.

12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.

14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.

15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.

16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.

17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?

18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.

19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;

20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}

1 Louez l'Eternel! Car il est beau de célébrer notre Dieu, Car il est doux, il est bienséant de le louer.

2 L'Eternel rebâtit Jérusalem, Il rassemble les exilés d'Israël;

3 Il guérit ceux qui ont le coeur brisé, Et il panse leurs blessures.

4 Il compte le nombre des étoiles, Il leur donne à toutes des noms.

5 Notre Seigneur est grand, puissant par sa force, Son intelligence n'a point de limite.

6 L'Eternel soutient les malheureux, Il abaisse les méchants jusqu'à terre.

7 Chantez à l'Eternel avec actions de grâces, Célébrez notre Dieu avec la harpe!

8 Il couvre les cieux de nuages, Il prépare la pluie pour la terre; Il fait germer l'herbe sur les montagnes.

9 Il donne la nourriture au bétail, Aux petits du corbeau quand ils crient,

10 Ce n'est pas dans la vigueur du cheval qu'il se complaît, Ce n'est pas dans les jambes de l'homme qu'il met son plaisir;

11 L'Eternel aime ceux qui le craignent, Ceux qui espèrent en sa bonté.

12 Jérusalem, célèbre l'Eternel! Sion, loue ton Dieu!

13 Car il affermit les barres de tes portes, Il bénit tes fils au milieu de toi;

14 Il rend la paix à ton territoire, Il te rassasie du meilleur froment.

15 Il envoie ses ordres sur la terre: Sa parole court avec vitesse

16 Il donne la neige comme de la laine, Il répand la gelée blanche comme de la cendre;

17 Il lance sa glace par morceaux; Qui peut résister devant son froid?

18 Il envoie sa parole, et il les fond; Il fait souffler son vent, et les eaux coulent.

19 Il révèle sa parole à Jacob, Ses lois et ses ordonnances à Israël;

20 Il n'a pas agi de même pour toutes les nations, Et elles ne connaissent point ses ordonnances. Louez l'Eternel!