1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

1 Venez, chantons avec allégresse à l'Eternel! Poussons des cris de joie vers le rocher de notre salut.

2 Allons au-devant de lui avec des louanges, Faisons retentir des cantiques en son honneur!

3 Car l'Eternel est un grand Dieu, Il est un grand roi au-dessus de tous les dieux.

4 Il tient dans sa main les profondeurs de la terre, Et les sommets des montagnes sont à lui.

5 La mer est à lui, c'est lui qui l'a faite; La terre aussi, ses mains l'ont formée.

6 Venez, prosternons-nous et humilions-nous, Fléchissons le genou devant l'Eternel, notre créateur!

7 Car il est notre Dieu, Et nous sommes le peuple de son pâturage, Le troupeau que sa main conduit... Oh! si vous pouviez écouter aujourd'hui sa voix!

8 N'endurcissez pas votre coeur, comme à Meriba, Comme à la journée de Massa, dans le désert,

9 Où vos pères me tentèrent, M'éprouvèrent, quoiqu'ils vissent mes oeuvres.

10 Pendant quarante ans j'eus cette race en dégoût, Et je dis: C'est un peuple dont le coeur est égaré; Ils ne connaissent pas mes voies.

11 Aussi je jurai dans ma colère: Ils n'entreront pas dans mon repos!