1 Av David. Jeg vil prise dig av hele mitt hjerte, for gudenes* øine vil jeg lovsynge dig. / {* SLM 82, 1. 6. JOH 10, 34.}

2 Jeg vil kaste mig ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt ord herlig, mere enn alt ditt navn.

3 Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke.

4 Herre! Alle jordens konger skal prise dig når de får høre din munns ord.

5 Og de skal synge om Herrens veier; for Herrens ære er stor,

6 for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.

7 Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, og du frelser mig ved din høire hånd.

8 Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger!

1 De David. Je te célèbre de tout mon coeur, Je chante tes louanges en la présence de Dieu.

2 Je me prosterne dans ton saint temple, Et je célèbre ton nom, à cause de ta bonté et de ta fidélité, Car ta renommée s'est accrue par l'accomplissemen de tes promesses.

3 Le jour où je t'ai invoqué, tu m'as exaucé, Tu m'as rassuré, tu as fortifié mon âme.

4 Tous les rois de la terre te loueront, ô Eternel! En entendant les paroles de ta bouche;

5 Ils célébreront les voies de l'Eternel, Car la gloire de l'Eternel est grande.

6 L'Eternel est élevé: il voit les humbles, Et il reconnaît de loin les orgueilleux.

7 Quand je marche au milieu de la détresse, tu me rends la vie, Tu étends ta main sur la colère de mes ennemis, Et ta droite me sauve.

8 L'Eternel agira en ma faveur. Eternel, ta bonté dure toujours, N'abandonne pas les oeuvres de tes mains!