1 En sang, en salme av David.

2 Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / {* d.e. sjel.}

3 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

4 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

5 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

6 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

9 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.

1 Cantique. Psaume de David. Mon coeur est affermi, ô Dieu! Je chanterai, je ferai retentir mes instruments: c'est ma gloire!

2 Réveillez-vous, mon luth et ma harpe! Je réveillerai l'aurore.

3 Je te louerai parmi les peuples, Eternel! Je te chanterai parmi les nations.

4 Car ta bonté s'élève au-dessus des cieux, Et ta fidélité jusqu'aux nues.

5 Elève-toi sur les cieux, ô Dieu! Et que ta gloire soit sur toute la terre!

6 Afin que tes bien-aimés soient délivrés, Sauve par ta droite, et exauce-nous!

7 Dieu a dit dans sa sainteté: Je triompherai, Je partagerai Sichem, je mesurerai la vallée de Succoth;

8 A moi Galaad, à moi Manassé; Ephraïm est le rempart de ma tête, Et Juda, mon sceptre;

9 Moab est le bassin où je me lave; Je jette mon soulier sur Edom; Je pousse des cris de joie sur le pays des Philistins!

10 Qui me mènera dans la ville forte? Qui me conduit à Edom?

11 N'est-ce pas toi, ô Dieu, qui nous as repoussés, Et qui ne sortais plus, ô Dieu, avec nos armées?

12 Donne-nous du secours contre la détresse! Le secours de l'homme n'est que vanité.

13 Avec Dieu, nous ferons des exploits; Il écrasera nos ennemis.