1 En salme av David; til ihukommelse.
2 Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
3 For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
4 Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
5 For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
6 Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
7 Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
8 For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
9 Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
10 Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
11 Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
12 Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
13 Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
14 Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
15 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
16 For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
17 For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
18 For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
19 For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
20 Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
21 Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
22 Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
23 Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
1 Psaume de David. Pour souvenir. Eternel! ne me punis pas dans ta colère, Et ne me châtie pas dans ta fureur.
2 Car tes flèches m'ont atteint, Et ta main s'est appesantie sur moi.
3 Il n'y a rien de sain dans ma chair à cause de ta colère, Il n'y a plus de vigueur dans mes os à cause de mon péché.
4 Car mes iniquités s'élèvent au-dessus de ma tête; Comme un lourd fardeau, elles sont trop pesantes pour moi.
5 Mes plaies sont infectes et purulentes, Par l'effet de ma folie.
6 Je suis courbé, abattu au dernier point; Tout le jour je marche dans la tristesse.
7 Car un mal brûlant dévore mes entrailles, Et il n'y a rien de sain dans ma chair.
8 Je suis sans force, entièrement brisé; Le trouble de mon coeur m'arrache des gémissements.
9 Seigneur! tous mes désirs sont devant toi, Et mes soupirs ne te sont point cachés.
10 Mon coeur est agité, ma force m'abandonne, Et la lumière de mes yeux n'est plus même avec moi.
11 Mes amis et mes connaissances s'éloignent de ma plaie, Et mes proches se tiennent à l'écart.
12 Ceux qui en veulent à ma vie tendent leurs pièges; Ceux qui cherchent mon malheur disent des méchancetés, Et méditent tout le jour des tromperies.
13 Et moi, je suis comme un sourd, je n'entends pas; Je suis comme un muet, qui n'ouvre pas la bouche.
14 Je suis comme un homme qui n'entend pas, Et dans la bouche duquel il n'y a point de réplique.
15 Eternel! c'est en toi que j'espère; Tu répondras, Seigneur, mon Dieu!
16 Car je dis: Ne permets pas qu'ils se réjouissent à mon sujet, Qu'ils s'élèvent contre moi, si mon pied chancelle!
17 Car je suis près de tomber, Et ma douleur est toujours devant moi.
18 Car je reconnais mon iniquité, Je suis dans la crainte à cause de mon péché.
19 Et mes ennemis sont pleins de vie, pleins de force; Ceux qui me haïssent sans cause sont nombreux.
20 Ils me rendent le mal pour le bien; Ils sont mes adversaires, parce que je recherche le bien.
21 Ne m'abandonne pas, Eternel! Mon Dieu, ne t'éloigne pas de moi!
22 Viens en hâte à mon secours, Seigneur, mon salut!