1 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett!

2 For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.

3 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!

4 Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår.

5 Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

6 han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

8 Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er.

9 For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet.

10 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte.

11 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred.

12 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham.

13 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer.

14 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig.

15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes.

16 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom.

17 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige.

18 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid.

19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.

20 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

22 For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.}

23 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei.

24 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.

25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød.

26 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet.

27 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.}

28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes.

29 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig.

30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er.

31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke.

32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham;

33 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

34 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

35 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet;

36 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke.

37 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid;

38 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres.

39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid.

40 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.

1 De David. Ne t'irrite pas contre les méchants, N'envie pas ceux qui font le mal.

2 Car ils sont fauchés aussi vite que l'herbe, Et ils se flétrissent comme le gazon vert.

3 Confie-toi en l'Eternel, et pratique le bien; Aie le pays pour demeure et la fidélité pour pâture.

4 Fais de l'Eternel tes délices, Et il te donnera ce que ton coeur désire.

5 Recommande ton sort à l'Eternel, Mets en lui ta confiance, et il agira.

6 Il fera paraître ta justice comme la lumière, Et ton droit comme le soleil à son midi.

7 Garde le silence devant l'Eternel, et espère en lui; Ne t'irrite pas contre celui qui réussit dans ses voies, Contre l'homme qui vient à bout de ses mauvais desseins.

8 Laisse la colère, abandonne la fureur; Ne t'irrite pas, ce serait mal faire.

9 Car les méchants seront retranchés, Et ceux qui espèrent en l'Eternel posséderont le pays.

10 Encore un peu de temps, et le méchant n'est plus; Tu regardes le lieu où il était, et il a disparu.

11 Les misérables possèdent le pays, Et ils jouissent abondamment de la paix.

12 Le méchant forme des projets contre le juste, Et il grince des dents contre lui.

13 Le Seigneur se rit du méchant, Car il voit que son jour arrive.

14 Les méchants tirent le glaive, Ils bandent leur arc, Pour faire tomber le malheureux et l'indigent, Pour égorger ceux dont la voie est droite.

15 Leur glaive entre dans leur propre coeur, Et leurs arcs se brisent.

16 Mieux vaut le peu du juste Que l'abondance de beaucoup de méchants;

17 Car les bras des méchants seront brisés, Mais l'Eternel soutient les justes.

18 L'Eternel connaît les jours des hommes intègres, Et leur héritage dure à jamais.

19 Ils ne sont pas confondus au temps du malheur, Et ils sont rassasiés aux jours de la famine.

20 Mais les méchants périssent, Et les ennemis de l'Eternel, comme les plus beaux pâturages; Ils s'évanouissent, ils s'évanouissent en fumée.

21 Le méchant emprunte, et il ne rend pas; Le juste est compatissant, et il donne.

22 Car ceux que bénit l'Eternel possèdent le pays, Et ceux qu'il maudit sont retranchés.

23 L'Eternel affermit les pas de l'homme, Et il prend plaisir à sa voie;

24 S'il tombe, il n'est pas terrassé, Car l'Eternel lui prend la main.

25 J'ai été jeune, j'ai vieilli; Et je n'ai point vu le juste abandonné, Ni sa postérité mendiant son pain.

26 Toujours il est compatissant, et il prête; Et sa postérité est bénie.

27 Détourne-toi du mal, fais le bien, Et possède à jamais ta demeure.

28 Car l'Eternel aime la justice, Et il n'abandonne pas ses fidèles; Ils sont toujours sous sa garde, Mais la postérité des méchants est retranchée.

29 Les justes posséderont le pays, Et ils y demeureront à jamais.

30 La bouche du juste annonce la sagesse, Et sa langue proclame la justice.

31 La loi de son Dieu est dans son coeur; Ses pas ne chancellent point.

32 Le méchant épie le juste, Et il cherche à le faire mourir.

33 L'Eternel ne le laisse pas entre ses mains, Et il ne le condamne pas quand il est en jugement.

34 Espère en l'Eternel, garde sa voie, Et il t'élèvera pour que tu possèdes le pays; Tu verras les méchants retranchés.

35 J'ai vu le méchant dans toute sa puissance; Il s'étendait comme un arbre verdoyant.

36 Il a passé, et voici, il n'est plus; Je le cherche, et il ne se trouve plus.

37 Observe celui qui est intègre, et regarde celui qui est droit; Car il y a une postérité pour l'homme de paix.

38 Mais les rebelles sont tous anéantis, La postérité des méchants est retranchée.

39 Le salut des justes vient de l'Eternel; Il est leur protecteur au temps de la détresse.

40 L'Eternel les secourt et les délivre; Il les délivre des méchants et les sauve, Parce qu'ils cherchent en lui leur refuge.