1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.
4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
1 J'aime l'Eternel, car il a exaucé ma voix, [et] mes supplications.
2 Car il a incliné son oreille vers moi, c'est pourquoi je l'invoquerai durant mes jours.
3 Les cordeaux de la mort m'avaient environné, et les détresses du sépulcre m'avaient rencontré; j'avais rencontré la détresse et l'ennui.
4 Mais j'invoquai le Nom de l’Eternel, [en disant] : je te prie, ô Eternel! délivre mon âme.
5 L'Eternel est pitoyable et juste, et notre Dieu fait miséricorde.
6 L'Eternel garde les simples; j'étais devenu misérable, et il m'a sauvé.
7 Mon âme, retourne en ton repos; car l'Eternel t'a fait du bien.
8 Parce que tu as mis à couvert mon âme de la mort, mes yeux de pleurs, [et] mes pieds de chute.
9 Je marcherai en la présence de l'Eternel dans la terre des vivants.
10 J'ai cru, c'est pourquoi j'ai parlé; j'ai été fort affligé.
11 Je disais en ma précipitation : tout homme est menteur.
12 Que rendrai-je à l'Eternel? tous ses bienfaits sont sur moi.
13 Je prendrai la coupe des délivrances, et j'invoquerai le Nom de l’Eternel.
14 Je rendrai maintenant mes vœux à l'Eternel, devant tout son peuple.
15 [Toute sorte] de mort des bien-aimés de l'Eternel est précieuse devant ses yeux.
16 Ouï, ô Eternel! car je suis ton serviteur, je suis ton serviteur, fils de ta servante, tu as délié mes liens.
17 Je te sacrifierai des sacrifices d'actions de grâces, et j'invoquerai le Nom de l’Eternel.
18 Je rendrai maintenant mes vœux à l'Eternel, devant tout son peuple;
19 Dans les parvis de la maison de l'Eternel, au milieu de toi, Jérusalem. Louez l'Eternel.