1 Av David; en læresalme. Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult.

2 Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik.

3 Da jeg tidde, blev mine ben borttæret, idet jeg stønnet hele dagen.

4 For dag og natt lå din hånd tungt på mig, min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela.

5 Jeg bekjente min synd for dig og skjulte ikke min skyld, jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Sela.

6 Derfor bede hver from til dig den tid du er å finne! Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå.

7 Du er mitt skjul, du vokter mig for trengsel; med frelses jubel omgir du mig. Sela.

8 Jeg vil lære dig og vise dig den vei du skal vandre; jeg vil gi dig råd med mitt øie.

9 Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til dig.

10 Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin lit til Herren, ham omgir han med miskunnhet.

11 Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I opriktige av hjertet!

1 Maskil de David. Ô! Que bienheureux est celui de qui la transgression est pardonnée, et dont le péché est couvert!

2 Ô que bienheureux est l'homme à qui l'Eternel n'impute point son iniquité, et dans l'esprit duquel il n'y a point de fraude!

3 Quand je me suis tu, mes os se sont consumés; et aussi quand je n'ai fait que rugir tout le jour.

4 Parce que jour et nuit ta main s'appesantissait sur moi, ma vigueur s'est changée en une sécheresse d'Eté. Sélah.

5 Je t'ai fait connaître mon péché, et je n'ai point caché mon iniquité. J'ai dit : Je ferai confession de mes transgressions à l'Eternel; et tu as ôté la peine de mon péché. Sélah.

6 C'est pourquoi tout bien-aimé de toi te suppliera au temps qu'on [te] trouve, tellement qu'en un déluge de grandes eaux, elles ne l'atteindront point.

7 Tu es mon asile, tu me gardes de détresse; tu m'environnes de chants de triomphe à cause de la délivrance. Sélah.

8 Je te rendrai avisé, je t'enseignerai le chemin dans lequel tu dois marcher, et je te guiderai de mon œil.

9 Ne soyez point comme le cheval, ni comme le mulet, qui sont sans intelligence, desquels il faut emmuseler la bouche avec un mors et un frein, de peur qu'ils n'approchent de toi.

10 Plusieurs douleurs atteindront le méchant; mais la gratuité environnera l'homme qui se confie en l'Eternel.

11 Vous justes, réjouissez-vous en l'Eternel, égayez-vous, et chantez de joie vous tous qui êtes droits de cœur.