1 Til sangmesteren; en salme av David.

2 Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,

3 som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!

4 De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. Sela.

5 Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!

6 Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. Sela.

7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!

8 Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.

9 Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. Sela.

10 Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.

11 Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.

12 En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.

13 Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.

14 Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.

1 Psaume de David, [donné] au maître chantre. Eternel, délivre-moi de l'homme méchant; garde-moi de l'homme violent.

2 Ils ont pensé des maux en [leur] cœur; ils assemblent tous les jours des combats.

3 Ils affilent leur langue comme un serpent; il y a du venin de vipères sous leurs lèvres; [Sélah.]

4 Eternel, garde-moi des mains du méchant, préserve-moi de l'homme violent, de ceux qui ont machiné de me heurter pour me faire tomber.

5 Les orgueilleux m'ont caché le piège, et ils ont tendu [avec] des cordes un rets à l'endroit de mon passage, ils ont mis des trébuchets [pour me prendre]; [Sélah.]

6 J'ai dit à l'Eternel : tu es mon [Dieu] Fort; Eternel! prête l'oreille à la voix de mes supplications.

7 Ô Eternel! Seigneur! la force de mon salut, tu as couvert de toutes parts ma tête au jour de la bataille.

8 Eternel n'accorde point au méchant ses souhaits; ne fais point que sa pensée ait son effet, ils s'élèveraient. [Sélah.]

9 Quant aux principaux de ceux qui m'assiégent, que la peine de leurs lèvres les couvre.

10 Que des charbons embrasés tombent sur eux, qu'il les fasse tomber au feu, et dans des fosses profondes, sans qu'ils se relèvent.

11 Que l'homme médisant ne soit point affermi en la terre; [et] quant à l'homme violent et mauvais, qu'on chasse après lui jusqu’à ce qu'il soit exterminé.

12 Je sais que l'Eternel fera justice à l'affligé, [et] droit aux misérables.

13 Quoi qu'il en soit, les justes célébreront ton Nom, [et] les hommes droits habiteront devant ta face.