1 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

2 Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

3 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

4 Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.}

5 Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

6 En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

7 Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

8 Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

9 Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.}

10 For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

11 Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.

1 Mictam de David. Garde-moi, ô [Dieu] Fort! car je me suis confié en toi.

2 [Mon âme!] tu as dit à l'Eternel : Tu es le Seigneur, mon bien ne va pas jusqu'à toi,

3 [Mais] aux Saints qui sont en la terre, et à ces personnes distinguées, en qui je prends tout mon plaisir.

4 Les angoisses de ceux qui courent après un autre, seront multipliées. Je ne ferai point leurs aspersions de sang, et leur nom ne passera point par ma bouche.

5 L'Eternel est la part de mon héritage, et de mon breuvage; tu maintiens mon lot.

6 Les cordeaux me sont échus en des lieux agréables, et un très bel héritage m'a été accordé.

7 Je bénirai l'Eternel, qui me donne conseil, [je le bénirai] même durant les nuits dans lesquelles mes reins m'enseignent.

8 Je me suis toujours proposé l'Eternel devant moi; [et] puisqu'il est à ma droite, je ne serai point ébranlé.

9 C'est pourquoi mon cœur s'est réjoui, et ma langue s'est égayée; aussi ma chair habitera avec assurance.

10 Car tu n'abandonneras point mon âme au sépulcre, [et] tu ne permettras point que ton bien-aimé sente la corruption.

11 Tu me feras connaître le chemin de la vie; ta face est un rassasiement de joie; il y a des plaisirs à ta droite pour jamais.