1 Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov.

2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte

3 og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.

4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie.

5 O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter!

6 Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud.

7 Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne.

8 Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig!

9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.

10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud!

11 I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig.

12 Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter!

13 Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn.

14 Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom.

15 På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier.

16 I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord.

17 Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.

18 Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!

19 Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig!

20 Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid.

21 Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.

22 Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd.

23 Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter.

24 Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere.

25 Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord!

26 Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter!

27 La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger.

28 Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord!

29 Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov!

30 Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig.

31 Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme!

32 Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst.

33 Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden.

34 Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.

35 Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst.

36 Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning!

37 Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei!

38 Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig!

39 Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode.

40 Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet!

41 La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!

42 Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.

43 Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.

44 Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.

45 La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.

46 Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.

47 Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.

48 Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.

49 Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp!

50 Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live.

51 De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket.

52 Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet.

53 En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov.

54 Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.

55 Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov.

56 Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger.

57 Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord.

58 Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord!

59 Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd.

60 Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.

61 De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt.

62 Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover.

63 Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger.

64 Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter!

65 Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord.

66 Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud.

67 Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord.

68 Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter!

69 De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte.

70 Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov.

71 Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter.

72 Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv.

73 Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud!

74 De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord.

75 Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig.

76 La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener!

77 La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst.

78 La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.

79 La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd!

80 La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme!

81 Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord.

82 Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig?

83 For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.}

84 Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?

85 De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov.

86 Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig!

87 På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger.

88 Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd.

89 Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.

90 Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der.

91 Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.}

92 Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.

93 Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live.

94 Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger.

95 De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd.

96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt.

97 Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den.

98 Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem.

99 Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd.

100 Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger.

101 Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord.

102 Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig.

103 Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn!

104 Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.

105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!

108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.

111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.

113 De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.

114 Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

115 Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud!

116 Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp!

117 Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter.

118 Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves.

119 Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd.

120 Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer.

121 Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

122 Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

123 Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

124 Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

125 Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

126 Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

127 Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

128 Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

129 Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.

130 Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.

131 Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.

132 Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!

133 Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!

134 Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.

135 La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!

136 Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.

137 Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.

138 Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.

139 Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.

140 Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.

141 Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.

142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.

143 Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.

144 Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve!

145 Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.

146 Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd.

147 Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord.

148 Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord.

149 Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover!

150 De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort.

151 Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.

152 For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid.

153 Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov.

154 Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord!

155 Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter.

156 Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer!

157 Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd.

158 Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord.

159 Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet!

160 Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast.

161 Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord.

162 Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte.

163 Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.

164 Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover.

165 Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem.

166 Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.

167 Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre.

168 Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn.

169 La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord!

170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord!

171 Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter.

172 Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet.

173 La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger.

174 Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.

175 La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig!

176 Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud.

1 ALEPH. Bienheureux [sont] ceux qui sont intègres en leur voie, qui marchent en la Loi de l'Eternel.

2 Bienheureux sont ceux qui gardent ses témoignages, et qui le cherchent de tout leur cœur;

3 Qui aussi ne font point d'iniquité, [et] qui marchent dans ses voies.

4 Tu as donné tes commandements afin qu'on les garde soigneusement.

5 Qu'il te plaise, ô Dieu! que mes voies soient bien dressées, pour garder tes statuts.

6 Et je ne rougirai point de honte, quand je regarderai à tous tes commandements.

7 Je te célébrerai avec droiture de cœur, quand j'aurai appris les ordonnances de ta justice.

8 Je veux garder tes statuts; ne me délaisse point entièrement.

9 BETH. Par quel moyen le jeune homme rendra-t-il pure sa voie? Ce sera en y prenant garde selon ta parole.

10 Je t'ai recherché de tout mon cœur, ne me fais point fourvoyer de tes commandements.

11 J'ai serré ta parole dans mon cœur, afin que je ne pèche point contre toi.

12 Eternel! tu es béni; enseigne-moi tes statuts.

13 J'ai raconté de mes lèvres toutes les ordonnances de ta bouche.

14 Je me suis réjoui dans le chemin de tes témoignages, comme si j'eusse eu toutes les richesses du monde.

15 Je m'entretiendrai de tes commandements, et je regarderai à tes sentiers.

16 Je prends plaisir à tes statuts, et je n'oublierai point tes paroles.

17 GUIMEL. Fais ce bien à ton serviteur que.je vive, et je garderai ta parole.

18 Dessille mes yeux, afin que je regarde aux merveilles de ta Loi.

19 Je suis voyageur en la terre; ne cache point de moi tes commandements.

20 Mon âme est toute embrasée de l'affection qu'elle a de tout temps pour tes ordonnances.

21 Tu as rudement tancé les orgueilleux maudits, qui se détournent de tes commandements.

22 Ote de dessus moi l'opprobre et le mépris; car j'ai gardé tes témoignages.

23 Même les principaux se sont assis [et] ont parlé contre moi, pendant que ton serviteur s'entretenait de tes statuts.

24 Aussi tes témoignages [sont] mes plaisirs, [et] les gens de mon conseil.

25 DALETH. Mon âme est attachée à la poudre; fais-moi revivre selon ta parole.

26 Je t'ai déclaré au long mes voies, et tu m'as répondu; enseigne-moi tes statuts.

27 Fais-moi entendre la voie de tes commandements, et je discourrai de tes merveilles.

28 Mon âme s'est fondue d'ennui, relève moi selon tes paroles.

29 Eloigne de moi la voie du mensonge, et me donne gratuitement ta Loi.

30 J'ai choisi la voie de la vérité, et je me suis proposé tes ordonnances.

31 J'ai été attaché à tes témoignages, ô Eternel! ne me fais point rougir de honte.

32 Je courrai par la voie de tes commandements, quand tu auras mis mon cœur au large.

33 HE. Eternel, enseigne-moi la voie de tes statuts, et je la garderai jusques au bout.

34 Donne-moi de l'intelligence; je garderai ta Loi, et je l'observerai de tout [mon] cœur.

35 Fais-moi marcher dans le sentier de tes commandements; car j'y prends plaisir.

36 Incline mon cœur à tes témoignages, et non point au gain déshonnête.

37 Détourne mes yeux qu'ils ne regardent à la vanité; fais-moi revivre par le moyen de tes voies.

38 Ratifie ta parole à ton serviteur, qui est adonné à ta crainte.

39 Ote mon opprobre, lequel j'ai craint; car tes ordonnances sont bonnes.

40 Voici, je suis affectionné à tes commandements; fais-moi revivre par ta justice.

41 VAU. Et que tes faveurs viennent sur moi, ô Eternel! [et] ta délivrance aussi, selon ta parole;

42 Afin que j'aie de quoi répondre à celui qui me charge d'opprobre : car j'ai mis ma confiance en ta parole.

43 Et n'arrache point de ma bouche la parole de vérité; car je me suis attendu à tes ordonnances.

44 Je garderai continuellement ta Loi, à toujours et à perpétuité.

45 Je marcherai au large, parce que j'ai recherché tes commandements.

46 Je parlerai de tes témoignages devant les Rois, et je ne rougirai point de honte.

47 Et je prendrai mon plaisir en tes commandements, que j'ai aimés;

48 Même j'étendrai mes mains vers tes commandements, que j'ai aimés; et je m'entretiendrai de tes statuts.

49 ZAIN. Souviens-toi de la parole donnée à ton serviteur, à laquelle tu as fait que je me suis attendu.

50 C'[est] ici ma consolation dans mon affliction, que ta parole m'a remis en vie.

51 Les orgueilleux se sont fort moqués de moi, [mais] je ne me suis point dé tourné de ta Loi.

52 Eternel, je me suis souvenu des jugements d'ancienneté, et je me suis consolé [en eux].

53 L'horreur m'a saisi, à cause des méchants qui ont abandonné ta Loi.

54 Tes statuts ont été le sujet de mes cantiques dans la maison où j ai demeuré comme voyageur.

55 Eternel, je me suis souvenu de ton Nom pendant la nuit, et j'ai gardé ta Loi.

56 Cela m'est arrivé, parce que je gardais tes commandements.

57 HETH. Ô Eternel! j'ai conclu que ma portion était de garder tes paroles.

58 Je t'ai supplié de tout mon cœur, aie pitié de moi selon ta parole.

59 J'ai fait le compte de mes voies, et j'ai rebroussé chemin vers tes témoignages.

60 Je me suis hâté, je n'ai point différé à garder tes commandements.

61 Les troupes des méchants m'ont pillé, [mais] je n'ai point oublié ta Loi.

62 Je me lève à minuit pour te célébrer à cause des ordonnances de ta justice.

63 Je m'accompagne de tous ceux qui te craignent, et qui gardent tes commandements.

64 Eternel, la terre est pleine de tes faveurs; enseigne-moi tes statuts.

65 TETH. Eternel, tu as fait du bien à ton serviteur selon ta parole.

66 Enseigne-moi d'avoir bon sens et connaissance, car j'ai ajouté foi à tes commandements.

67 Avant que je fusse affligé, j'allais à travers champs; mais maintenant j'observe ta parole.

68 Tu [es] bon et bienfaisant, enseigne-moi tes statuts.

69 Les orgueilleux ont forgé des faussetés contre moi; [mais] je garderai de tout mon cœur tes commandements.

70 Leur cœur est comme figé de graisse; mais moi, je prends plaisir en ta Loi.

71 Il m'est bon que j'aie été affligé, afin que j'apprenne tes statuts.

72 La Loi [que tu as prononcée] de ta bouche, m'[est] plus précieuse que mille [pièces] d'or ou d'argent.

73 JOD. Tes mains m'ont fait, et façonné; rends-moi entendu, afin que j'apprenne tes commandements.

74 Ceux qui te craignent me verront, et se réjouiront; parce que je me suis attendu à ta parole.

75 Je connais, ô Eternel! que tes ordonnances ne sont que justice; et que tu m'as affligé suivant ta fidélité.

76 Je te prie, que ta miséricorde me console, selon ta parole [adressée] à ton serviteur.

77 Que tes compassions se répandent sur moi, et je vivrai; car ta Loi est tout mon plaisir.

78 Que les orgueilleux rougissent de honte, de ce qu ils m'ont renversé sans sujet; [mais] moi, je discourrai de tes commandements.

79 Que ceux qui te craignent, et ceux qui connaissent tes témoignages, reviennent vers moi.

80 Que mon cœur soit intègre dans tes statuts, afin que je ne rougisse point de honte.

81 CAPH. Mon âme s'est consumée en attendant ta délivrance; je me suis attendu à ta parole.

82 Mes yeux se sont épuisés [en attendant] ta parole, lorsque j'ai dit : quand me consoleras-tu?

83 Car je suis devenu comme un outre mis à la fumée, [et je] n'ai point oublié tes statuts.

84 Combien [ont à durer] les jours de ton serviteur? Quand jugeras-tu ceux qui me poursuivent?

85 Les orgueilleux m'ont creusé des fosses, ce qui n'est pas selon ta Loi.

86 Tous tes commandements [ne sont que] fidélité; on me persécute sans cause; aide-moi.

87 On m'a presque réduit à rien, [et] mis par terre : mais je n'ai point abandonné tes commandements.

88 Fais-moi revivre selon ta miséricorde, et je garderai le témoignage de ta bouche.

89 LAMED. Ô Eternel! ta parole subsiste à toujours dans les cieux.

90 Ta fidélité dure d'âge en âge; tu as établi la terre, et elle demeure ferme.

91 [Ces choses] subsistent aujourd'hui selon tes ordonnances; car toutes choses te servent.

92 N'eût été que ta Loi a été tout mon plaisir, j'eusse déjà péri dans mon affliction.

93 Je n'oublierai jamais tes commandements; car tu m'as fait revivre par eux.

94 Je suis à toi, sauve-moi; car j'ai recherché tes commandements.

95 Les méchants m'ont attendu, pour me faire périr; [mais] je me suis rendu attentif à tes témoignages.

96 J'ai vu un bout dans toutes les choses les plus parfaites; [mais] ton commandement [est] d'une très-grande étendue.

97 MEM. Ô combien j'aime ta Loi! c'est ce dont je m'entretiens tout le jour.

98 Tu m'as rendu plus sage par tes commandements, que ne sont mes ennemis; parce que tes commandements sont toujours avec moi.

99 J'ai surpassé en prudence tous ceux qui m'avaient enseigné, parce que tes témoignages son mon entretien.

100 Je suis devenu plus intelligent que les anciens, parce que j'ai observé tes commandements.

101 J'ai gardé mes pieds de toute mauvaise voie, afin que j'observasse ta parole.

102 Je ne me suis point détourné de tes ordonnances, parce que tu me [les] as enseignées.

103 Ô que ta parole a été douce à mon palais! plus douce que le miel à ma bouche.

104 Je suis devenu intelligent par tes commandements, c'est pourquoi j'ai haï toute voie de mensonge.

105 NUN. Ta parole est une lampe à mon pied, et une lumière à mon sentier.

106 J'ai juré, et je le tiendrai, d'observer les ordonnances de ta justice.

107 Eternel, je suis extrêmement affligé, fais-moi revivre selon ta parole.

108 Eternel, je te prie, aie pour agréables les oblations volontaires de ma bouche, et enseigne-moi tes ordonnances.

109 Ma vie a été continuellement en danger, toutefois je n'ai point oublié ta Loi.

110 Les méchants m'ont tendu des piéges, toutefois je ne me suis point égaré de tes commandements.

111 J'ai pris pour héritage perpétuel tes témoignages; car ils sont la joie de mon cœur.

112 J'ai incliné mon cœur à accomplir toujours tes statuts jusques au bout.

113 SAMECH. J'ai eu en haine les pensées diverses, mais j'ai aimé ta Loi.

114 Tu es mon asile et mon bouclier, je me suis attendu à ta parole.

115 Méchants, retirez-vous de moi, et je garderai les commandements de mon Dieu.

116 Soutiens-moi suivant ta parole, et je vivrai; et ne me fais point rougir de honte en me refusant ce que j'espérais.

117 Soutiens-moi, et je serai en sûreté, et j'aurai continuellement les yeux sur tes statuts.

118 Tu as foulé aux pieds tous ceux qui se détournent de tes statuts; car le mensonge est le moyen dont ils se servent pour tromper.

119 Tu as réduit à néant tous les méchants de la terre, comme n'étant qu'écume; c'est pourquoi j'ai aimé tes témoignages.

120 Ma chair a frémi de la frayeur que j'ai de toi, et j'ai craint tes jugements.

121 HAJIN. J'ai exercé jugement et justice, ne m'abandonne point à ceux qui me font tort.

122 Sois le pleige de ton serviteur pour son bien; [et ne permets pas] que je sois opprimé par les orgueilleux,

123 Mes yeux se sont épuisés en attendant ta délivrance, et la parole de ta justice.

124 Agis envers ton serviteur suivant ta miséricorde et m'enseigne tes statuts.

125 Je suis ton serviteur, rends-moi intelligent, et je connaîtrai tes témoignages.

126 Il est temps que l'Eternel opère; ils ont aboli ta Loi.

127 C'est pourquoi j'ai aimé tes commandements, plus que l'or, même plus que le fin or.

128 C'est pourquoi j'ai estimé droits tous les commandements que tu donnes de toutes choses, [et] j'ai eu en haine toute voie de mensonge.

129 PE. Tes témoignages sont des choses merveilleuses; c'est pourquoi mon âme les a gardés.

130 L'entrée de tes paroles illumine, [et] donne de l'intelligence aux simples.

131 J'ai ouvert ma bouche, et j'ai soupiré; car j'ai souhaité tes commandements.

132 Regarde-moi, et aie pitié de moi, selon que tu as ordinairement compassion de ceux qui aiment ton Nom.

133 Affermis mes pas sur ta parole, et que l'iniquité n'ait point d'empire sur moi.

134 Délivre-moi de l'oppression des hommes, afin que je garde tes commandements.

135 Fais luire ta face sur ton serviteur, et m'enseigne tes statuts.

136 Mes yeux se sont fondus en ruisseaux d'eau, parce qu'on n'observe point ta Loi.

137 TSADE. Tu es juste, ô Eternel! et droit en tes jugements.

138 Tu as ordonné tes témoignages comme une chose juste, et souverainement ferme.

139 Mon zèle m'a miné; parce que mes adversaires ont oublié tes paroles.

140 Ta parole est souverainement raffinée, c'est pourquoi ton serviteur l'aime.

141 Je suis petit et méprisé, [toutefois] je n'oublie point tes commandements.

142 Ta justice est une justice à toujours, et ta Loi est la vérité.

143 La détresse et l'angoisse m'avaient rencontré; [mais] tes commandements sont mes plaisirs.

144 Tes témoignages ne sont que justice à toujours; donne m'en l’intelligence, afin que je vive.

145 KOPH. J'ai crié de tout mon cœur, réponds-moi, ô Eternel! [et] je garderai tes statuts.

146 J'ai crié vers toi; sauve-moi, afin que j'observe tes témoignages.

147 J'ai prévenu le point du jour, et j'ai crié; je me suis attendu à ta parole.

148 Mes yeux ont prévenu les veilles de la nuit pour méditer la parole.

149 Ecoute ma voix selon ta miséricorde : ô Eternel! fais-moi revivre selon ton ordonnance.

150 Ceux qui sont adonnés à des machinations se sont approchés de moi, [et] ils se sont éloignés de ta Loi.

151 Eternel, tu es aussi près de moi; et tous tes commandements ne sont que vérité.

152 J'ai connu dès longtemps touchant tes témoignages, que tu les as fondés pour toujours.

153 RESCH. Regarde mon affliction, et m'en retire; car je n'ai point oublié ta Loi.

154 Soutiens ma cause, et me rachète; fais-moi revivre suivant ta parole.

155 La délivrance est loin des méchants; parce qu'ils n'ont point recherché tes statuts.

156 Tes compassions sont en grand nombre, ô Eternel! fais-moi revivre selon tes ordonnances.

157 Ceux qui me persécutent et qui me pressent, [sont] en grand nombre : [toutefois] je ne me suis point détourné de tes témoignages.

158 J'ai jeté les yeux sur les perfides et j'ai été rempli de tristesse de ce qu'ils n'observaient point ta parole.

159 Regarde combien j'ai aimé tes commandements; Eternel! fais-moi revivre selon ta miséricorde.

160 Le principal point de ta parole est la vérité, et toute l'ordonnance de ta justice est à toujours.

161 SCIN. Les principaux du peuple m'ont persécuté sans sujet; mais mon cœur a été effrayé à cause de ta parole.

162 Je me réjouis de ta parole, comme ferait celui qui aurait trouvé un grand butin.

163 J'ai eu en haine et en abomination le mensonge; j'ai aimé ta Loi.

164 Sept fois le jour je te loue à cause des ordonnances de ta justice.

165 Il y a une grande paix pour ceux qui aiment ta Loi, et rien ne peut les renverser.

166 Eternel, j'ai espéré en ta délivrance, et j'ai fait tes commandements.

167 Mon âme a observé tes témoignages, et je les ai souverainement aimés.

168 J'ai observé tes commandements et tes témoignages; car toutes mes voies sont devant toi.

169 THAU. Eternel, que mon cri approche de ta présence; rends-moi intelligent selon ta parole.

170 Que ma supplication vienne devant toi; délivre-moi selon ta parole.

171 Mes lèvres publieront ta louange, quand tu m'auras enseigné tes statuts.

172 Ma langue ne s'entretiendra que de ta parole; parce que tous tes commandements ne sont que justice.

173 Que ta main me soit en aide, parce que j'ai choisi tes commandements.

174 Eternel, j'ai souhaité ta délivrance, et ta Loi est tout mon plaisir.

175 Que mon âme vive, afin qu'elle te loue; et fais que tes ordonnances me soient en aide.

176 J'ai été égaré comme la brebis perdue; cherche ton serviteur; car je n'ai point mis en oubli tes commandements.