1 Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!

2 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?

3 Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.

4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

5 De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;

6 de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.

7 Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.

8 Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.

9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

10 Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

11 I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

12 Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,

13 han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.

14 Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!

15 Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!

16 Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.

17 De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;

18 men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!

1 Non point à nous, ô Eternel! non point à nous, mais à ton Nom donne gloire pour l'amour de ta miséricorde, pour l'amour de ta vérité.

2 Pourquoi diraient les nations : où est maintenant leur Dieu?

3 Certes notre Dieu est aux cieux; il fait tout ce qu'il lui plaît.

4 Leurs dieux sont des [dieux] d'or et d'argent, un ouvrage des mains d'homme.

5 Ils ont une bouche, et ne parlent point; ils ont des yeux, et ne voient point;

6 Ils ont des oreilles, et n'entendent point; ils ont un nez, et ils n'[en] flairent point;

7 Des mains, et ils n'[en] touchent point; des pieds, et ils n'en marchent point; [et] ils ne rendent aucun son de leur gosier.

8 Que ceux qui les font, [et] tous ceux qui s'y confient, leur soient faits semblables.

9 Israël confie-toi en l'Eternel; il est le secours et le bouclier de ceux [qui se confient en lui].

10 Maison d'Aaron, confiez-vous en l'Eternel; il est leur aide et leur bouclier.

11 Vous qui craignez l'Eternel, confiez-vous en l'Eternel; il est leur aide et leur bouclier.

12 L'Eternel s'est souvenu de nous, il bénira, il bénira la maison d'Israël, il bénira la maison d'Aaron.

13 Il bénira ceux qui craignent l'Eternel, tant les petits que les grands.

14 L'Eternel ajoutera [bénédiction] sur vous, sur vous et sur vos enfants.

15 Vous êtes bénis de l'Eternel, qui a fait les cieux et la terre.

16 Quant aux Cieux, les Cieux sont à l'Eternel; mais il a donné la terre aux enfants des hommes.

17 Les morts, et tous ceux qui descendent où l'on ne dit plus mot, ne loueront point l'Eternel.

18 Mais nous, nous bénirons l'Eternel dès maintenant, et à toujours. Louez l'Eternel.